Til NTNUs hovedside

Teknologi, marked og identitet
Ansvarlige: Runar Døving og Sigrid Damman


"Loose Fruits" and "Clusters": Betel Nut Consumption and Processes
of Identity Formation in a New Ireland (Papua New Guinea) Community
Øyvind Jensen, Sosialantropologisk institutt, NTNU
oyvind.jensen@svt.ntnu.no

In 1999-2000, a complex conflict concerning different Christian religious practices and denominational belonging surfaced in Bulu, the southernmost community in the Mandak area on the East coast of central New Ireland. The village already had two Christian denominations - the Catholic Mission (of the Sacred Heart) and the Methodists (from the mid-1960s called the United Church). When some of the members of the Catholic congregation converted to Seventh-day Adventism (SDA), the question of consumption or non-consumption of betel nuts surfaced as an idiom through which identity and social reproduction were articulated.
 
In this paper, I explore how discussions of betel consumption gave discursive form to conflicting views of religious identity and personhood. I will argue that betel nut consumption emerged as a sign vehicle that was grafted onto discourses of religious identity and social reproduction, and that both Catholic and the Methodist congregation members classified the SDA tabooing of betel nuts, shell valuables and pork, as acts of individualism and a "dismantling" of kinship obligations and social reproduction.

Through this process of dismantling of kinship obligations and participation in the social production and reproduction of the matrilineage and matriclan, the SDA converts emerged as "loose fruits" - the negative counterpart of the morally and socially binding matrilineage. Betel nut distribution and consumption, and particularly the clustered form of them, emerged as a metonym for social and matrilineal reproduction, whereas non-consumption of betel nuts became metonymically associated with "loose fruits" - the singular betel nuts that were never distributed in ceremonial exchanges. The Mandak people were thus closing the circuit of signification.
 

Forbrukersamfunnet – en analyse
Runar Døving, SIFO

En analyse av begrepet ’forbrukersamfunnet’ viser at det først og fremst brukes som retorisk trope og betegner et nidbilde på vårt samfunn, som en motsetning av fellesskap og nære verdier. Jeg vil presentere hovedargumentene i den offentlige diskursen.

Med en slik gjennomgang som bakgrunn skal jeg analysere forestillingene om forbrukersamfunnet ved hjelp av ulike tilnærminger. Først vil jeg analysere begrepet strukturelt etter kategoriene tid, rom og person for å avdekke skjulte hierarkiske og kognitive overleveringer. Deretter skal jeg vurdere begrepet etter mer instrumentelle økonomiske perspektiver og analysere om begrepet er betegnende for noe i retningen ”den vestlige verdens distribusjons- og/eller samværform”.
Jeg vil også foreta en mer strukturelt økonomisk og antropologisk vurdering av forbrukersamfunnet i betydningen ”det etterspørselsstyrte samfunn” som begrepet tar mål av seg å dekke. I denne analysen vil relasjonene mellom menneske og ting, både som kontrakt og som distribusjonsform være det sentrale. På den måten vil jeg søke om det kan være en sammenheng mellom det mer instrumentelle og det retoriske innholdet.

Spørsmålet som jeg trenger arbeidsgruppens hjelp til å forstå er hvorfor det ikke er finnes noen klare rituelle bejaelser til forbrukersamfunnet. Hvorfor skattes ikke det markedet der alle disse fantastiske tingene er tilgjengelige? Hvorfor skulle Frankfurterskolen og ikke Futuristen få den retoriske definisjonsmakt?
 

Tvillinger, DNA-testing, og ideen om det unike individet
Malin Noem Ravn, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU

Tvillinger, og spesielt eneggede tvillinger, er omspunnet av myter og mystikk. Men tvillinger har også tjent forskningen. I over hundre år har tvillingforskningen vært sentral i debatter om natur/kultur, eller arv og miljø.

Vår biogenetiske slektskapsforståelse forteller oss at et individs gener er unike. Denne unike genetiske sammensetningen på det fysiske plan korresponderer med vår kulturelle vektlegging av sosiale personer som unike. Jeg mener videre å se, i det minste i noen sammenhenger, en tendens til å konflatere de to nivåene av unikhet (det genetiske og det sosiale), eller i det minste til å indikere en direkte kausalitet mellom genetisk unikhet og det unike sosiale individet. Dette representerer åpenbart en utfordring for eneggede tvillinger (eller identiske tvillinger) som har identiske sett av gener.

Jeg vil presentere materiale fra et pågående prosjekt som har som hovedspørsmål hvordan vi ser for oss relasjonen mellom gener og personlighet, og hvordan denne relasjonen er formulert og forstått, av vitenskapene, av media og av lekfolk. Gjennom intervjuer med tvillinger og tvillingforeldre ser jeg blant annet på hvordan de presenterer geners betydning, individualitetens essens, og komplikasjons- og styrkeforhold mellom ’natur’ og ’kultur’. En overskyggende tendens i så måte er at ’likhet’ utgjør en mulig hindring, mens ’forskjell’ tilskrives en utslagsgivende betydning i å skape fullkomne unike individer. Blant annet handler ’god’ barneoppdragelse for tvillingforeldre i dag om understreking, nærmest dyrking, av relativt små forskjeller mellom barna.

I dette innlegget vil jeg spesielt konsentrere meg om hvilken betydning tvillinger og tvillingforeldre tildeler DNA-tester (som forteller om tvillinger er eneggede eller toeggede) i konstruksjonen både av tvillingene som par og som unike enkeltpersoner.

 

Selv for salg? Personlighetstester, standardisering og identitetsprodusksjon i en internasjonal bedrift
Sigrid Damman, Studio Apertura/Sosialantropologisk institutt, NTNU

Psykologiske personlighetstester brukes stadig oftere i ledelse og ledelsesutvikling. Det er en utbredt oppfatning at slike redskaper fremmer produktivitet og nyskaping, gjennom å skape økt bevissthet rundt personlige forskjeller og gi bedre kommunikasjon. Vi vet imidlertid svært lite om hvordan testene brukes i praksis, og hvordan dette påvirker det sosiale livet i bestemte organisasjoner.
I mitt innlegg vil jeg drøfte bruken av personlighetstester i en internasjonal bedrift, med tanke på intern kommunikasjon og identitetsproduksjon. I utgangspunktet ser jeg bruken av de aktuelle testene som en form for standardisering, som innebærer at ansatte blir gjort sammenliknbare og synlige for hverandre på nye måter. I denne sammenhengen tilegner de ansatte seg nye mål og midler for relasjons- og selvutvikling, men deres personlige identiteter blir også gjort til gjenstand for kontroll og normativ vurdering.
Et interessant aspekt ved disse prosessene er at testene og apparatet rundt dem introduserer et sett av felles kategorier som i en viss forstand gjør folk mer like, men også skaper nye rom for differensiering. Samtidig ser det ut til at personlige identiteter blir tingliggjort. De blir ikke bare målt og vurdert langs abstrakte, numeriske dimensjoner, men også brukt som gjenstander i sosiale forhandlinger. Ansatte blir manipulert til å søke å fremstå som og utvikle seg til typer som blir foretrukket for prestisjefylte oppgaver. På den annen side deltar de selv aktivt i objektiviseringsprosessen. Noen yter motstand, men mange har gjort ledelsens mål og idealer til sine, og bruker apparatet rundt testene aktivt for å selge sin kompetanse og bygge seg et godt navn i bedriften.

Det ser med andre ord ut til at personlighetstestene virker ut over ledelsens intensjoner; at de snarere enn å være passive verktøy kan forstås som aktører i seg selv. Samtidig spør jeg meg om det som skjer ikke bare er en form for objektivisering, men en form for varedannelse, etter som tilbud og etterspørsel ser ut til å være avgjørende for den identitetsproduksjonen som finner sted.


Myten om den ekte europeer

Mari Bergseth, UiO

Det er gjort lite antropologisk forskning på europeeres forhold til Den europeiske Union (EU) og deres opplevelse av å være europeisk. EU må kunne anses for å være et av de mest ambisøse globaliseringsprosjekter vi kjenner til i dag, om vi tillater oss å la termen globalisering også omfatte regionale globale prosjekter. Hvis vi identifiserer noen av globaliseringsposjektenes effekter til å være: Homogenisering, kommodifisering og kvantifisering. Dette vil vi også finne i EU. Det er sågar et av EUs uttalte mål å gi hele det geografiske området EU omfatter, samt de mennesker som bebor det, de samme muligheter og de samme politiske, sosiale og økonomiske rettigheter. Samtidig vet vi at slike homogeniseringsprosjekter også fører til et behov hos dem de berører, for diversifisering og singularisering – dette kan kalles en motstandsdiskurs.

Basert på etnografi fra min studie av innbyggere i Strasbourg ønsker jeg å vise hvordan redskap som språk og symboler brukes til 1) å skape et europeiske innbilt felleskap og 2) opprettholde gamle forstillinger i ulikheter mellom Øst- og Vest- Europa. Stikk i strid med EUs visjoner om å gjøre europeere av franskmenn, spanjoler, polakker og så videre lever dikotomien ”øst mot vest” i beste velgående. Dikotomiene holdes i live gjennom holdninger og handlinger, noe jeg har kalt myten om den ekte europeer. Fortellingen er basert på informantutsagn og observasjoner og gir en fremstilling av den ekte europeer som kun sammenfaller med den presentasjonen som gis av vesteuropeeren. De ekte europeere (vesteuropeere) er moderne, de deler en felles historie og en demokratisk tradisjon, det er gamle nasjoner, med en velutviklet kultur, og hvis handlingsmønster er rasjonelt. Østeuropeeren fremstilles i kontrast til dette som tradisjonell, med en ulik historie, udemokratiske og unge nasjoner, som fordi de ikke er formet av kultur handler irrasjonelt (natur).

Narrativene omkring den ekte europeer er med på å skape identitetsmarkører for strasburgernes europeiske identitet. Jeg vil i dette innlegget vise at de markørerene som blir brukt i narrativerne til mine informanter ikke sammenfaller med de identitetsmarkører som EU forfekter, fremhever. Dette viser hvordan globaliseringsprosjektet EU med dets homogenisering, kommodifisering og kvantifisering skaper motstand i form av diversifisering og singularisering hos sine innbyggere.

 

Kosmopolitisme – bedre enn multikulturalisme?

Tord Larsen, Sosialantropologisk Institutt, NTNU 

 

 

 

 

 


Redaktør: Leder for enheten Kontaktadresse: sosant@svt.ntnu.no Sist oppdatert: 05.04.2006