Til NTNUs hovedside

Teknologi og bevissthet
Ansvarlig: Øyvind Eikrem

"Gadgets" og vestlig virkelighet
Anders B. Asphaug

Fascinasjonen som mange har for mobiltelefoner, PCer og lignende teknologiske "vidundere" er utgangspunktet for dette innlegget. Vi har i de siste årene sett en økende interesse for "gadgets" i Vesten. Dette gir seg utslag blant annet i en lang rekke blader, messer og oppmerksomhet i media viet fenomenet. I dette innlegget søkes det å knytte denne teknologifascinasjonen til noen overordnede tanker omkring vestlig kultur og virkelighetsforståelse. Det søkes spesielt å forstå fenomenet i forhold til noen religionsteoretiske betraktninger, blant annet med henblikk på begreper som fetisjisme, skapelse og utvikling, og hvordan alt dette kan plasseres i en overordnet religionsmodell.
 


Men & Motors: Technology, history and social identity
Matthew Whiting, Sosialantropologisk instituttt, UiO

In the UK legal restrictions were eased enough for the owners of the new petroleum motor cars to begin enjoying their vehicles from 1896. Motoring soon established itself as a popular pastime among the wealthy classes, and from that day until today motoring and car ownership diffused “downwards” through the socio-economic classes. In the UK today many thousand enthusiasts maintain the cars of the 1920s, for which they use the exclusive term Vintage Cars.

The 1930s saw a change in the car from play thing of the wealthy to workhorse of the middle class. While vintage car enthusiasts see the 1920s cars, “real” cars, as a product of technological and engineering expertise to be driven by “a quick-thinking resourceful man” they see the later cars of the 1930s and onwards, derogatorily termed “modern” cars, as a (feminised) product polluted by the marketing considerations introduced along with mass production and the need to substantially increase the product’s market.

I wish to discuss the extent to which technology can be selected by individuals and by groups to symbolize and thus represent social categories such as class and gender, and how these historical categories can be lived today. What we see is a community of men who choose to be Homo Faber in order to maintain the social status and prestige of their technologically historical activity.


Med strømmen til Kilimanjario: Diskurser om utvikling, fremskritt og redskap i møtet mellom vennskapsgrupper nord- sør
Ilona Margarete Drivdal, cand.pol., Høgskolen i Hedmark

Med redskap over gapet? Med dette innlegg ønsker jeg å bidra til en refleksjon over diskurser om ”utvikling” og dermed bruk av redskap og teknologi i en videre kontekst av globalisering. Empirien bygger på ca 10 års kontakt mellom Tanzania og Norge: feltarbeid, seminarer, vennskapsgrupper, konferanser, fredskorpskontakt og studiereiser.

Mot strømmen – eller med? For en 10 år siden kom jeg til feltarbeid på Kilimanjaro, på leting etter tradisjon, magi, lokal kunnskap, ritualer - og bruk av enkelt redskap, som ”kerringa mot strømmen”. Informantene drømte nemlig om lysere hverdager og om kvelder ”med strøm”. 10  år senere er jeg med på en vennskapsgruppe som sponser strømlinje til landsbyen....

Lyset fra Nord: Julen 2006 tenner bonden elektrisk lys i landsbyen Umbwe. Kona skal slippe å sanke ved, og sveiseverksted skal det bygges, for å gi gateguttene jobb. De skal sveise i hop skraphaugene som ligger rustende igjen etter mislykka innføring av jorbruksmaskiner fra i-land. Stømlinjen opp mot Kilimanjaro ble bygget på dugnad i landsbyen, som julegave fra bønder fra Rondanefjellene og birøktere fra Jærstrendene. Noen uker senere leser vi i Aftenposten at også NORAD og den nye bistandsministeren vil satse på energiutbygging i u-landenes landsbyer, for å bekjempe fattigdommen i tråd med Tusenårsmålene.

I bunnen av gapet: Bruk av (og tilgang til) redskap er et het tema i brobyggingen mellom nord og sør. Med anekdoter fra gjensidige besøk på Kilimanjaro og i Norge forsøker jeg å ”belyse” det latterlige og det alvorlige i konfrontasjoner mellom tradisjon og modernitet. I gapet, eller i bunnen, av slike nord-sør-relasjoner ulmer dypereliggende sår som er større enn de kulturelle motsetningene... I våre møter blir vi innhentet av våre ”kulturelle konstruksjoner” om det primitive og fattige, og om det moderne og vellykkede liv, ideer som også afrikanere har tatt over etter oss). Chagga-folkene på Kilimanjaro er omtalt som noen av de mest moderne etniske grupper i Tanzania som har tatt over vestens kulturtrekk raskere enn nabogruppene. De gir oss eksempler på hva afrikanere kan oppnå ved å satse på sivilisasjon.

Metaforer om ”fremskritt”: I en vandring gjennom afrikanske museer oppdager jeg sentrale metaforer som nå også afrikanere bruker i fremstillingen av menneskehetens utvikling, for eksempel om menneskets vugge i Afrika, om ”fremskritt” nordover... Betyr dette noe for bonden i Umbwe i dag? Mellom den hjuldrevne symaskinen, computerdeler fra Jæren og mobiltelefonene leter de etter svar på store spørsmål, som f.eks. valg av verktøy, verdier og veier videre. - Å være med eller mot strømlinjen handler ikke bare om redskap og teknologi, men om å konstruere utvikling, natur og kultur, rikdom og fattigdom i denne verden.

Konstruksjon av fattigdom, arbeid og utvikling: Med et blikk på nyere fattigdomsforskning (Due Broch) prøver jeg dermed å belyse våre - og Andres - forestillinger om utvikling som utløpere av vestlig tenkning i spenningsfeltet mellom rasjonalisme og romantikk i europeisk idéhistorie. Overutnytting av kaffeplantasjer (utilitarisme) og  turistene som stormer Kilimanjaros tinder på leting etter natur er to sider av samme mynt  (Adams: "Myths of Wild Africa"). Dette berører våre konstruksjoner av ”fritid” og ”arbeid” (Cato Wadel), og viktige aktuelle diskurser om ideer om arbeidsdeling (Reinert) både lokalt, nasjonalt og globalt, som berører bøndene i nord og sør som redskapsbrukere.

Signalement av tidsånden: Entropisk illusjonisme
Stein Erik Johansen, Førsteamanuensis, Sosialantropologisk institutt, NTNU
stein.johansen@svt.ntnu.no

Undertegnede har tilbakelagt et rundt femårig feltarbeid for å kartlegge klodens mest eksplosive nyvinninger innen naturvitenskap og tilhørende teknologier, og informasjonsflyten innen de frontvitenskapelige forskningsmiljøer samt over grensesnitt til gammelstrøms vitenskap, media, finans, politikk og esoterika. State-of-the-art innen avansert naturvitenskap og teknologi viser seg å avvike nokså markant fra gjengse forestillinger om samme. Nyvinningene som har funnet sted, inklusive potent teknologi for å overvinne klodens økologiske krise, møtes generelt verken med vitenskapelig rasjonalitet, nysgjerrighet eller entusiasme, men med informasjonsblokader, ignoranse, likegyldighet, paradigmatiske allergi-reaksjoner og desinformasjon. Treghetsfaktorer i vitenskapelige revolusjoners gjennomslag er intet nytt under solen, men dagens heterogene disproporsjonalitet gestalter en så vidt paradoksal kunnskapsøkologi at det synes påkrevet med en dypere vitenskapsantropologisk refleksjon enn i tradisjonelle kuhnianske og konstruktivistiske tilnærminger for å forklare de generative prosesser som her er virksomme.
Innflytelsesrike segmenter av memetikken, slik som Dawkins og Blackmore, begrenses av å være drapert i en utdatert fysikalistisk ontologi. Fra bohmiansk og differensiell ontologi kan imidlertid memteorien etableres med systematiske kategorier for fundamental avklaring av sannhets- og kunnskaps-kategorier med generelt anvendelsespotensial for mer stringente antropologiske studier. Dette kan gi en adekvat inngang til å forstå hvordan særtrekk ved vår tids kulturutvikling promoverer irrasjonalistiske og degenerative strømninger innen den globale kunnskapsøkologien.
På den ene siden kjennetegnes dominante memklynger av en paradoksal type ”wishful thinking” som illegitimt projiserer nokså infantile forestillinger om en fornuftig hierarkisk sosial orden over i status quo for den rådende frontvitenskapelige og frontteknologiske situasjon. Skala, kompleksitet, vitenskapelig fragmentering og informasjons-overflod er faktorer som virker kaotiserende og stimulerer denne forsvarsmekanismen. Sekundært kjennetegnes situasjonen også av motsatsen til ”wishful thinking”, det vi kan kalle ”to-good-to-be-true”-forsvaret og en ledsagende forskansning i dogmatisk og anti-vitenskapelig skeptisisme. Samlet sett virker dette i retning av fastlåsing og en entropisk utviklingstendens, der kreativ intelligens subsumeres de mer robotaktige krav til ”tankesystemet” i David Bohms forstand.

Disse generelle poengene vil bli illustrert med et par case fra nokså spektakulære teknologiske gjennombrudd av nyere dato, slik som avansert superleder-kjemi (basert på utvidelsen fra kvantemekanikk til hadronmekanikk og oppdagelsen av naturens femte kraft i iso-elektronet) og bølgegenetikk, hvis gjennomslag i noen grad obstrueres av ontologisk angst i og med at de teknologiske gjennombruddene utfoldes fra vitenskapelige videreutviklinger som er basert på signifikante ontologiske omkalfatringer, både i forhold til common-sense, fysikalisme og populære religionsdannelser. 
Batesons proklamasjon av ”the pattern that connects” hadde et noe spekulativt anstrøk, men er i dag under full kartlegging med nokså umiddelbare implikasjoner for teknologiske nyvinninger, i og med utviklingen av kvanteholografisk informatikk og datateknologi fra Peter Rowlands teorier om nullpotent vakuum og universal rewrite system.
Det moderne sivilisasjons-prosjektet har en entropisk under- og overbygning som er lite påaktet. Dette ble på sett og vis annonsert allerede i Hobbes Leviathan og hans automaton-utopi, århundrer før von Neumanns cellularautomater, kunstig intelligens og genetiske algoritmer. Denne tekno-entropiske innretningen ble i forrige århundres vitenskapelige hovedstrøm understøttet av den moderne opprinnelsesmyten benevnt Big Bang og en ubesinnet kullsviertro på termodynamikkens annen lov som holdt stand inntil kompleksitetsteoriens ankomst for tyve år tilbake. Innflytelsesrike esoteriske ordener med transcendentale islett (rosenkreutzere, teosofer, frimurere) har også virket som et entropisk tildriv, i og med sine identifikasjoner med Lucifer-skikkelsen (med pre-kristne røtter) og en lite kjent ambisjon om transcendental forløsning gjennom ”opplyst” teknologisering og materialisering henimot en kataklysmisk sivilisasjonsfinale.
Innen samfunnsvitenskapene kan det entropiske sivilisasjonsprosjekt i noen grad sees utmyntet i spillteoretiske utviklinger og en heller ensidig oppfatning av mennesket som en mer monadisk og ego-innkapslet verdi-maksimerende aktør på bekostning av en mer resonant og livsenergetisk forståelse av menneskenaturen.
Frontvitenskapen med tilhørende teknologier kan allerede sies å ha levert anslaget til en re-Renessanse som representerer en betydelig åpning av bevissthetsfeltet henimot en radikalt utvidet virkelighetsforståelse. I kontrast til dette står dominante tankeformer innen ulike partsystemer, inklusive vitenskapelige institusjoner flest, av mer (des-)illusjonistisk og entropisk type. Til sammen konstituerer dette en de facto global situasjon av ikke bare høy heterogenitet, men også med høy-eksplosivt potensial i konfrontasjonen mellom livsfremmende og livshemmende teknologier så vel som mentaliteter.


Subjektivitetens teknologier
Øyvind Eikrem, Dr. polit., cand. psychol., cand. philol.
oyvindei@svt.ntnu.no

Som kjent beskriver Michel Foucault i sin Technologies of the Self og i de tre utgitte bindene av Seksualitetens historie en rekke høyst forskjelligartede intimitetspraksiser, fra hellenismen via kristendommen til psykoanalysen, som han forfekter at til grunn for den oksidentale forståelse av hva subjektivitet er. Foucault historiserer og viser kontigens, som vanlig. Dette danner en interessant inngang til enkelte aspekter ved subjektiviteten mer løsrevet fra herskende teoretisering, selv om innsiktene hans savner en adekvat innramming.

Likevel, til spørsmålet om hva subjektivitet må være antyder Foucault bare en (delvis selvmotsigende) løsning. Her kommer Charles Taylors monumentale Sources of the Self inn som et viktig korrektiv til Foucault, hvor det essensielle klart skilles fra det tilfeldige innenfor på en bred historisk brakgrunn. Sammenstilt blir Taylor og Foucault interessante ettersom de tillater en begrepsmessig klargjøring av subjektivitetsbegrepet som kan være antropologisk interessant.

Dette innlegget tar følgelig utgangspunkt i de nevnte tankene om subjektivitetens kulturelle røtter samt deres transcendentale føringer, og leder i retning av spørsmålet om forbindelsen mellom teknologier og subjektivitet, særlig i lys av den senere tids store omveltninger innenfor en rekke felter av naturvitenskapene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Redaktør: Leder for enheten Kontaktadresse: sosant@svt.ntnu.no Sist oppdatert: 10.05.2006