Hopp til:   2012  2011  2010  2009  2008  2007  2006  2005  2004  2003 og tidligere

2011, Nr. 2: Unni Marie Heltne: Barne som lever med vold i familien - En oversikt over noen sentrale problemstillinger



2011, Nr. 2: Thomas Wold: Men jeg har da aldri drept noen



2011, Nr. 2: Kirsten Rasmussen: Når volden ikke er aggresiv



2010, Nr 1: Ingunn Hagen og Thomas Wold: Livet på nettet. Barn og unges bruk av internett.

Barn og unge har fått ein ny arena der dei lever sine liv. Barn av i dag er nesten alltid ”på”. Dei er i kontakt med og tilgjengelege for andre online, særleg gjennom aukande bruk av internett. Denne artikkelen skal omtala barns bruk av internett. I artikkelen skal vi ta for oss nokre mønster i barns bruk av internett, med utgangspunkt i internasjonal forsking og eit eige forskingsprosjekt som er i startgropa. Vi skal til slutt diskutera kva kompetanse barn og unge treng for å handtera livet på nettet.

2009, Nr 3: Bjørn Wormnes: Mestring av prestasjonsangst.

I vår forskning har vi fokusert på hvordan studenter mestrer eksamensangst. Hva er nyttig læring for at studenten kan føle at prestasjonsangsten er håndterbar for dem i eksamenssituasjonen...

2009, Nr 2: Ivar A. Bjørgen: Glimt fra instituttets historie, del 8: Om Psykologisk institutts globale, nasjonale og lokale røtter.

Høsten 2007 feiret Psykologisk institutt 40 års jubileum. I den anledning ble også tanken om alumni drøftet ....

2009, Nr 1: Halvard Hårklau and Marianne Kaspersen: Ibogain-assistert behandling av stoffavhengighet.

Rotbarken av den afrikanske busken Tabernanthe iboga inneholder en rekke fysiologisk aktive alkaloider, hvorav et av dem, ibogain, er en kraftig visjonsfremkaller. T. iboga er sannsynligvis brukt gjennom flere hundre år i vestlige Sentral-Afrika, spesielt i Gabon, Kamerun og Kongo. Tradisjonelt har den vært brukt i religiøse seremonier (Fernandez, 1982), som for eksempel i initiasjons- og helbredelsesritualer. Ibogain har vist seg å redusere ”craving” og abstinens ved stoffavhengighet generelt og opiatavhengighet spesielt, både i dyremodeller og hos mennesker. Ibogain har derfor siden 1990-tallet vært gjort til gjenstand for internasjonal oppmerksomhet på grunn av sitt mulige terapeutiske potensial i behandling av opiat-avhengighet. Sentralt står det faktum at stoffet ikke administreres i vedlikeholdsdoser (maintenance), men snarere viser sin effekt umiddelbart etter en enkelt terapisesjon. Sentralt står også at ibogain ikke primært fungerer som en opiatantagonist eller en opiatagonist, men snarere modulerer det komplekse samspill mellom ulike transmittorsystemer (Alper, 2001). Slik sett reiser ibogain en rekke spørsmål omkring det nevrobiologiske grunnlaget for forståelsen av stoffavhengighet generelt, herunder spørsmål som vedrører utvikling av nye medikamenter mot stoffavhengighet.

2008, Nr 3: Marianne Kaspersen and Halvard Hårklau: Emotional processing - Psychotherapy and altered states of consciousness: Principles, therapeutic possibilities and challenges.

Emotional processes are by means of almost any psychotherapeutic intervention regarded as difficult for patients to enter. Such work may involve the delving into memories so anxiety provoking that patients often seek to avoid them, in therapy as well as in life in general. Therapy that provokes emotional material and subconscious processes therefore often requires a special therapeutic setting, and patient- and therapist characteristics especially suited for this kind of work. What seldom is discussed is whether the consciousness state that most therapies work through is suited for working with subconscious processes, especially if trauma material is involved. This article seeks to discuss this.

2008, Nr 3: Tina Løkke Vie & Lars Glasø: Affective Events Theory - Et teoretisk perspektiv på emosjoner i arbeidslivet.

Det kan være mange årsaker til at ansatte opptrer som de gjør i arbeidslivet. Noe av forklaringen kan ligge i deres følelsesliv og kunnskap om ansattes emosjonelle opplevelser kan derfor bidra til å forstå menneskers tanker og adferd i en jobbsituasjon. Det tradisjonelle stress eller jobbtilfredshetsperspektivet som ofte er blitt benyttet for å forstå følelsesmessige reaksjoner på jobb synes imidlertid å være begrenset. Formålet med denne artikkelen er å presentere Weiss og Cropanzanos (1996) Affective Events Theory som et lovende teoretisk perspektiv for å forklare hvordan emosjonelle opplevelser oppstår og hvordan emosjoner kan påvirke ansatte på jobben.

2008, Nr 2: Eduardo Høidal, Kim Fjelde Reiersen og Floyd Rudmin: Hvilken organisasjonskultur korrelerer med og predikerer ytelse i hæren?

Denne undersøkelsen skulle avdekke hvilken organisasjonskultur som korrelerte med, og predikerte ytelse i hæren. Utvalget bestod av 261 menn og kvinner fra to bataljoner i hæren. Undersøkelsen ble gjort med et spørreskjema, basert på Organizational Culture Assessment Instrument (OCAI). Det ble funnet at det var hensiktsmessig å endre skåringsmetoden til OCAI fra ipsativ til likert basert skåringsmetode. Det ble også funnet at forsvaret lar seg beskrive på basis av gjennomsnittsverdier fra de fire kulturtypene (klan, adhoc, marked og hierarki) som utgjør OCAI. Avslutningsvis ble det sett etter en predikator for ytelse. Det ble funnet at både fleksibilitet og initiativ faktoren og stabilitet og kontroll faktoren korrelerte positivt med ytelse, men fleksibilitet og initiativ faktoren var sterkere forbundet med ytelse enn stabilitet og kontroll faktoren.

2007, Nr 3: : Coming as soon as we can dig it our from our archives!



2007, Nr 2: Edith O. Strand: Skippertak og Sprenglesning

Utsettelser og unnskyldninger. Forsinket og fortvilet. Det er prokrastinering. Her til lands er begrepet foreløpig relativt ukjent både blant folk flest og blant terapeuter og forskere. I andre land har man flere titalls år forsøkt å forstå fenomenet, men det er så komplekst at det fortsatt er mye "hva" og "hvorfor".

2007, Nr 1: Per øystein Saksvik og Sturle Danielsen Tvedt: Sunn endring i organisasjoner

I psykologien driver vi mye med endring eller omstilling. Både for å forstå grunnlaget for å endre atferd og øke vår forståelse av endringsprosesser og for å gi veiledning, råd og terapi om å endre atferd. I organisasjonspsykologien har endring etter hvert også blitt et stort felt. Det er mange grunnleggende likheter mellom endring på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå; og i organisasjonspsykologien må vi ta hensyn til alle disse nivåene.

2006, Nr 3: Randi Rosenqvist: Strafferettspsykiatri, en gjennomgang av strafferettslige rammer for rettspsykiatrisk sakkyndighet.

Begrepet "rettspsykiatri" kan gi inntrykk av at dette er et fag kun for psykiatere. Slik er det ikke. På samme måte som psykologer arbeider innen psykiatrien, kan psykologer arbeide innen rettspsykiatrien, som er en del av det rettsmedisinske fagfeltet. "Rettsmedisin" defineres i dag som medisinsk kunnskap anvendt i rettslig sammenheng. På engelsk ville man bruke uttrykket "forensic science" om dette, men det engelske begrepet er noe mer omfattende enn det norske, det omhandler også det vi i Norge vil kalle kriminalteknisk ekspertise. Jeg vil nedenfor presentere noen av de formelle og faglige rammene for rettspsykiatrisk sakkyndig virksomhet i Norge.

2006, Nr 2: Robert Biegler: Two important (and simple) concepts in computational neuroscience.

The way brains process information is rather different from the way conventional computer programs do so. And although there is no end to how technical you can get when studying real neural networks, there are two basic ideas which can take you some way towards understanding how brains work. These are distributed processing and encoding, and attractors. One important property which comes out of having attractors and distributed coding is content addressable memory.

2006, Nr 1: Bodil Kråkvik: Kognitiv terapi ved psykoser.

Mennesket prøver hele tiden å bearbeide informasjon med det formål å skape mening. I betrakting av at vi alle lever i en subjektiv virkelighet, vil de refleksjoner, vurderinger og slutninger vi trekker omkring en hendelse og situasjon være basert på en subjektiv opplevelse. Denne forståelsen kan sies å beskrive noe av kjernen innen kognitiv terapi som ble utviklet av Aaron T. Beck tidlig på 1960 tallet. Kognitiv terapi ble utviklet som en strukturert, tidsbegrenset her og nå orientert psykoterapi ved depresjon. Siden den gang er kognitiv terapi anvendt overfor en rekke lidelser som for eksempel angst (Wells, 1997) og personlighetsforstyrrelser (Beck et al., 1990).

2005, Nr 3: Kalle Gjesvik: Patologisk chattesyndrom

Internettavhengighet er blitt et mye brukt begrep innen medisinske og psykologiske fagkretser i USA. Det er neppe tvil om at fenomenet bør tas på alvor, også av norske leger, psykologer og sosialarbeidere. Chattekanaler synes å utgjøre den største fristelsen og faremomentet.

2005, Nr 2: Leif Edward Ottesen Kennair: Sex - et evolusjonspsykologisk blikk

Evolusjonspsykologi er ekte psykologi; det hander for det meste om sex! Glem overlevelse. Overlevelse er bare viktig såfremt det øker sannsynligheten for sex - og derigjennom avkom. Det vil si at sex som fører til barn som selv får barn, som selv får barn, barnebarn og barnebarns barn. Dette er selvsagt ikke "meningen" med livet. Meningen finner man ikke i replikasjon av gener. Men reproduksjon er årsaken til at liv finnes. Det at organismer er formet for å søke reproduksjon gjør at liv fortsetter å finnes - generasjon etter generesjon. Alle levende organismer har ikke sex. Mennesket har inntil nylig måttet ha sex for å reprodusere. Det at mennesker er opptatt av sex har ført til at menneskeheten eksisterer. Dette danner grunnlaget for dette blikket på sex fra evolusjonspsykologiens perspektiv.

2005, Nr 2: Anders Ågmo: Noen av seksualitetens mysterier ut fra et psykobiologisk perspektiv

KONKLUSJON: Objektive data taler mot at det finnes noen kjønnsforskjeller i seksuell interesse, mens spørreskjemadata som oftest sier det motsatte. Det hersker liten tvil om hvilken type data som har størst vitenskapelig verdi, og jeg konkluderer dermed at menn og kvinner har lik seksualdrift.

2005, Nr 1: Kjetil Nordbø Jørgensen: Mind/body-problemet

En gang for lenge, lenge siden, begynte mennesket å undre seg over det faktum at vi opplever noe. Mennesket har alltid smakt, luktet, tenkt,følt - opplevd verden. Men en gang må man ha begynte å tenke: "Hva er det som gjør at jeg kan oppleve dette?" Tankene og følelsene kunne man jo ikke ta og føle på, mens kroppen og verden var håndgripelig. Kanskje var det på det tidspunktet det første begrepet om sjelen kom til?

2004, Nr 3: Vidar Rømma: Psykologiens vestre pilar: Et blikk på psykologen og filosofen William James.

For psykologistudentene er han mannen som gjorde en serie med stillbilder av mentale elementer om til levende bilder med vekslende scenografi og fattbar handling. Hans bidrag til filosofien var å utvikle et pragmatisk syn på "veien til erkjennelse". Hans vitenskapsteoretiske grunnsyn ble i stor grad formet i brytningene mellom et gammelt vitenskapelig regime og en avantgarde som våget å ta Darwins teori på alvor. Men hans psykologiske intuisjon forstås best ved å studere hans plass i den bemerkelsesverdige familien James, i kombinasjon med de mange kulturelle brytninger som fant sted i Nord-Amerika i siste halvdel av 1800-tallet. å bli William James er å bli til blant krefter som for et menneskesinn kan fortone seg som et møte med dødbringende skruis, og likevel komme helskinnet igjennom!

2004, Nr 2: Fred Størseth: Har du employability?

Slå på TV-en og se en tilfeldig nyhetssending. Sannsynligheten er stor for at begrepet ”usikkerhet” brukes i forbindelse med en sak om arbeidsliv. Vi hører stadig om nedbemanninger og bedrifter som lever i fare for å måtte sette kroken på døra. Like ofte hører vi om store organisasjoner som fusjonerer, omorganiserer og restrukturerer sin virksomhet. Dette koker nesten alltid ned til effektiviseringer og innsparinger, som igjen ofte betyr at noen må gå. Det er liten tvil om at arbeidslivet blir hardere. Dette handler om de krav som stilles til den enkelte, men det gjelder også et fravær av trygghet. Dette fraværet av trygghet har dannet et temmelig robust funn i psykologisk arbeidsforskning: Jobbusikkerhet.

2004, Nr 1: Siri Harlem: Har foreldre betydning for barns utvikling av personlighet?

"Mor og far preger personligheten din mer enn du aner. Små feil kan skade barnet ditt" (Dagbladet, 06.10.2003, s. 6-7). Slike overskrifter virker neppe sjokkerende på folk flest i dag, heller ikke på psykologer og andre som jobber innen psykologiske fagfelt. Oppfatningen om at foreldre former og påvirker hvordan barna deres blir har vært gjeldende i psykologien i lang tid, men er dette bildet riktig? Foreldre spiller opplagt en rolle i barnas utvikling og oppvekst, men er det sikkert at de spiller en så viktig rolle som antatt, eller er det en mulighet for at dette kan være en sannhet med modifikasjoner?

2003, Nr 3: Jan Smedslund: Fra psykologi til psykologikk: Vårt fag i forandring.

I denne artikkelen redegjør Jan Smedslund for hva som menes med psykologikk og hva denne retningen innebærer for psykologien som fag. Gjennom eksempelet om tillit viser Smedslund hvordan det vi allerede vet om menneskelige fenomener er nødvendig sant gitt hva ordene på de betyr, og at forskning på disse fenomenene er pseudoempirisk.

2001, Nr 1: Richard Alapack: Sketches on Human Love, Sexuality and Sensuality: Existential phenomenological knowledge.

ABSTRACT: "To cheat oneself out of love is the most terrible deception. It is an eternal loss for which there is no reparation, either in time or in eternity" (Kierkegaard, 1847/1962, pp. 23-24).