Tilrettelagt for fjernundervisningsstudentenes samling på Lade NTNU 25.03.2000 ved
Bjarne Fjeldsenden

                    V E LK O M M E N

Boka følges ikke slavisk, men det er lagt vekt på struktur og oversikt.
I tillegg er det lagt inn en del lenker.   Dvs. at ved å klikke på et understreka
ord kommer du til en ny side. Noen lenker vil også føre til flervalgsspørsmål
med svar, på engelsk, slik at du kan sjekke din egen kunnskap.
Denne siden kan du bruke hjemme hvis du har Internet adgang

Multiple Choice  om hukommelse.   Diskusjonstavle for grunnfag

Lenke til:  Oversiktskapitel  Begreper og kategorier    Visuelle forestilinger

  Resonnering (i Hilgard & Atkinsons)  Oppsummering
 
 

THE MULTI-STORE APPROACH.

1: Sensorisk register
a: Ikonisk minne-visuelt-max et sekunds varighet
b: Ekoisk minne-auditivt-  2-4 sekunders varighet

2: Korttidsminne –auditivt-20-30 sekunders varighet
    STM = short term memory = korttidsminne-arbeidsminne

3: Langtidsminne-semantisk-meningsinnhold

Memory Models  fører også til noen gode lenker. Klikk på firkantene
 
 

    KORTTIDSMINNET-ARBEIDSMINNET

George Miller: Det magiske tallet 7 pluss/minus 2.
Dette er orginalartikkelen som du kan lese ved å klikke på lenka ovenfor.

Begrepet "chunk"- kognitiv enhet?
Lenke til studenter som diskuterer begrepet  chunking og korttidsminne

Rehearsel og koding to måter å få ting fra STM til langtidsminnet

Atkinson & Sheffrin (1968) la mest vekt på rehearsel-gjenta for seg selv
Lenka ovenfor er en systematisk og god presentasjon av modellen

Aktiverte cellegrupperinger som danner en funksjonell enhet. (Hebb)
 

Graham Hitch (1974) foreslo begrepet arbeidshukommelse og:

A: En modalitetsfri eksekutivefunksjon som nærmest er synonymt med oppmerksomhet

B: En artikulasjons loop- et verbal rehearsel system-en indre stemme

C: En visuo-spatial skisseblokk  --et slags indre øye
The visuospatial sketchpad or scratchpad (VSSP) is one of two passive slave systems in Baddeley's (1986)
model of working memory. The VSSP is responsible for the manipulation and temporary storage of visual
and spatial information. To date, more is known about the second slave system, the articulatory loop, than
about visual coding in memory.

Det er lettere for en som snakker engelsk enn en som snakker welsk (fra Wales)
å huske tall fordi de engelske tallorda er kortere. Men de som snakker kinesisk
husker bedre enn de som snakker engelsk og de igjen bedre enn de som taler malay.
Ghanesere husker også bedre tall lest til dem på engelsk en to lokale språk, ewe og twi.
For detaljer om Ghanesere klikk her

Har vi to slags langtidsminne, semantisk og episodisk?

Tulving (1972) mente dette i motsetning til Atkinson og Sheffrin.
Ved å klikke på lenken ovenfor får dere vite litt om Tulving og hans teori.

Langtidsminne: Verbalt - og utføringsminne.
På engelsk: Declerative and procedural knowledge

Dette er en viktig todeling som det er stor enighet om. Det verbale kan i større grad
knyttes til venstre hjernehalvdel, mens utføring er mer relatert til høyre hjernehalvdel.

Blir en god fotballspiller (utføring) en god fotballtrener (verbal dyktighet)?

En gruppe pasienter med hukommelsesproblemer presterte like godt på noen
utføringsoppgaver, bl.a. "Tower of Hanoi", en oppgave som er ganske vanskelig,
som normale.
Her kan du selv forsøke deg på oppgaver i Tower of Hanoi
A little bit about the Tower of Hanoi  Noen forklaringer om framgangsmåter

Bearbeiding/elaborative rehearsel er mer effektivt enn bare gjentakelse/rote rehearsel)

At noe er distinkt, skiller seg ut, hjelper også på hukommelsen.
 
 

Når ord skulle huskes hjalp det at en hadde sortert dem i flere kategorier.

Når personer skulle lære noe kategoriserte de det allerede fra begynnelsen.
Hvordan kan dette tolkes?

Når forsøkspersoner ble gitt kategorinavn hjalp det på hukommelsen. De husket
max 5 ting i hver kategori.

Erfarne sjakkspiller husket bedre brikkenes posisjon fra et spill sammenliknet med
nybegynnere, men ikke bedre når brikkene var plassert tilfeldig.  Hvorfor?

Semantisk minne:  Vår varige kunnskap om språk og verden.
 

To semantiske nettverksteorier:

1: Collins & Quillans (1969) hiarkiske teori.

2: Collins & Lofthus (1975) spreading activation teori

 Begge teoriene bygger på at informasjon ligger lagret i noder/små enheter eller
knutepunkter som er organisert på bestemte måter.

Schemata: Mental representasjon eller forestilling som inneholder en sammenhengende
samling av kunnskap angående en hendelse, situasjon eller ting.

Script eller ramme (frame) er tilsvarende begreper.

Å gå på restaurant er et eksempel på script som er gitt i boka. En har en forestilling om
hvordan folk oppfører seg i den situasjonen.
 

                                                HVORFOR GLEMMER VI?

 Forsvinner minner, ting vi har erfart og lært, fra hukommelsen
eller er det bare at vi ikke finner det igjen?

Et eksperiment som støtter at hukommelsessporene forvitrer (decay)
som en funksjon av tid: (Peterson & Peterson 1959)

Hvor hurtig glemmer vi? Etter 18 sek. ca. 10% igjen.

Metode: Tre bokstaver ble presentert. Så skulle fp.en telle baklengs og ble spurt etter
henholdsvis 3, 6, 9, 12, 15, 18 sekunder hvor mye han/hun husket.
 

Eksperiment som støtter at vi glemmer pga. forstyrrelse (interferens fra andre
elementer):(Waugh & Norman 1965)

 Metode: Følgende 16 tall ble presentert med forskjellig tidsintervall (0.5-2 sek); 5196351428627394

Mål: Huske tallet etter 4 (uthevet i eksemplet).

Resultat: Antall elementer før det som skulle huskes var langt viktigere enn tidsfaktoren.
Tida fra presentasjon til en skulle huske spilte liten rolle.

Hva kan få fram minnespor?

1: Penfield som stimulerte hjernen elektrisk under operasjon hevdet at pasientene
hadde levende (vivid) minner
2:  Hypnose: Her er det vanskelig å skille mellom ekte og falske minner.

Hva med Freud og det ubevisste?

Cue avhengighet: Jo nærmere et cue ligger opp til det som skal huskes, jo lettere huskes det.

En gjenkjenner lettere enn en husker, men unntak finnes når et cue likner på det som skal huskes.

Proactive og retroaktiv interferens (forstyrrelse)

Retrospektiv hukommelse (huske ting i fortida)

Prospektiv hukommelse (huske ting som skal gjøres på et bestemt tidspunkt

Ingen sammenheng mellom disse to hukommelser.
 

Medisinsk informasjon: De viktige ting, som når medisin skulle taes, ble husket.

De med gode medisinske kunnskaper husket mer.

En pampflett legene fikk med råd om hvordan informasjon skulle gies til pasienter økte
mengden de husket fra 55% til 70%.
 
 

Hukommelsesteknikker:

Method of loci: En forestiller seg forskjellige steder og plasserer det en skal huske på de ulike steder (loci) Jfr. Lurias bok om en hukommelseskunstner. Mentale forestillinger er en viktig del av dette.
 
 

Eksempel på chunking: FBITWACIAIBM

Eidetisk minne: En slags fotografisk svart hvitt hukommelse
 

STM har akustisk koding

LTM har semantisk koding

To lydlike sett av bokstaver er vanskeligere å huske enn to ulike.

G Z D B P V C T er like,    M J Y F H R K Q er ulike.

Akustiske koder og lesning: Fordel med subvokal tale ved nøyaktig lesning, men ellers ikke.

Gjenkjenning: Hvis vi skal finne et tall blant mange tar det 38 millisekunder pr. tall.

Utydelige tegn: Spiller bare en rolle til en gjenkjenning er gjort.
 

Hippocampus viktig for å få ting til LTM.
Lenken ovenfor er om anatomiske forhold og for de spesielt interesserte..

Anterograd amnesi utpreget ved hippocampusskader, men også retrograd i noen grad.

Hippocampus sentral mht. forming og utvikling av hukommelse, ikke lagring.

Hippocampus følsom for ECT (elektrosjokk)

Korsakoffs syndrom = alkoholskade. Klarer ikke å huske. Alkoholikere har usunt kosthold.
Mangler B1 (thiamin).

En student trente 230 timer over 20 måneder på å huske tallrekker. Klarte 80 tall.
 

ATKINSON OG SHEFFRINS MODELL:

 1: Betoner interaksjonen mellom STM og LTM.

2: Opererer med 3 minnekomponenter.

a: Sensorisk register. b: STM. c: LTM.
 

Posisjonseffekten ved læring av ordrekker belyser lagringsprosessen.

Første og siste del av ei ordrekke huskes best, men av ulike grunner.

De første kommer inn i langtidsminne, de siste er fremdeles i det ekoiske minnet
 
 

Hjelp av PC i gloselæring for å se hvilke ord ikke huskes.

Strategier for å søke i LTM:
Lengde på ord, lyd, bokstaver, kontekst etc..

Hvordan forbedere øyevitneutsagn:
1: Ved hypnose. Tvilsomme resultater.
2: Ved å fokusere på konteksten. Gir resultater
 
 

Øyevitners pålitelighet:
I et forsøk ble 72% korrekt gjenkjent som kriminelle, men også 45% uskyldige.
Jfr. Palmesaken, Bjugn, øksedrapet i Fredrikstad (selektiv bruk av vitner)
I et annet kapitel om hukommelse finner du mer om hvordan falske minner skapes
 

INDIREKTE TEST AV LTM:
Pasienter med minneproblemer klarte oppgaver hvor de ble vist deler av ord eller første
bokstav i ord.En forklaring: Disse oppgavene er "datadrevet", ikke "begrepsdrevet".
 

MINNETYPER

1. Semantisk minne.

2: Episodisk minne.

3: Utføringsminne.

4: Minne for gjenstander og steder. (visuell agnosi).

5: Eidetisk minne.

6: Flashbulb memory.

Anterograd amnesi: Virker framover. Lærer ikke

Retrograd amnesi. Virker bakover
ECT=elektrosjokk og ulykker kan slette minner.
 
 

Nyttige lenker

FASTEt nytt, raskt og meget godt søkeverktøy.

Forklaring på begreper i kognitiv psykologi

Forelesningsnotater fra Galotti, K.M. (1999) Cognitive Psychology In and Out of the Laboratory.
I disse notatene finnes også mange lenker og på slutten av hvert kapitel flervalgsspørsmål med svar.

Forelesningsnotater fra SVPSY h.1998
På  min hjemmeside  finnes også mange lenker, spesielt på  MAIN LIBRARY

 Multiple choice side. Du får svar enten du svarer riktig eller galt.

Til: Forsiden-HomeMAIN LIBRARY
 
 

Bjarne Fjeldsenden 08.03.2000