KUNNSKAPANETTVERKET-IDEEFONDET
Psykologisk institutt var invitert til å være med og undertegnede var deltaker på en del møter, men rundt årsskiftet 1998-1999 ble det klart at institutet ikke ville få noen midler ut i fra skisserte planer.  Det var skuffende og reiser spørsmål som hvor mye en mener med å innby til tverrfaglig samarbeid, at det er et sprik mellom flotte offisielle formuleringer og de beslutninger som taes av sentrale aktører.

Bjarne Fjeldsenden  26.01.1999

 
"Ultimately, the primary asset of an organization is its knowledge. To compete effectively in the future economy, the best organization must be able to create, manage, organize, retrieve, evaluate, and preserve its knowledge" (fra P 2005 rapport. s. 2, september 1998)

Jeg slutter meg til denne formuleringen og har prøvd å gjøre noe med det i undervisningssammenheng i et kurs i kognitiv psykologi høsten 1998, og har tenkt å prøve ut samme formen i to kurs v. 1999. Det ene, SVPSY 312 er i krysskulturell psykologi, det andre, SVPSY 342 er i menneske-maskin interaksjon. Støtte til bruk av IKT er mager og det søkes derfor om midler tilsvarende en studentassistent og noe midler til utstyr og reise for å utvikle noen av de ideer som det redegjøres for under  KUNNSKAPSNETTVERK-IDEER.

TIL BEDRIFTENE:  Noen av tankene under burde være av interesse både ut i fra ideer og teorier som det redegjøres for, som samarbeidsform som kan videreutvikles samt en måte å bygge opp kunnskap på. Noen hovedfagsstudenter har også gitt uttrykk for at de er interessert i konkrete problemstillinger bedrifter måtte ha i forhold til sin hovedoppgave.

Bjarne Fjeldsenden 21.12.1998
 

                                                                     Noen framgangsmåter
A: En kan presentere ulike sider en finner på Internet til et større antall personer og be dem om å vurdere sidene
langs dimensjoner som brukervennlig, lett å finne fram på, informative, etc. ved å bruke en Likert skala.

B: En kan også vurdere dem på andre måter som;

1: Filme personen når en viss type informasjon (stimuli) skal finnes på Internet for å kartlegge atferden til personen i denne situasjonen.

2: Be personen rapportere hva han/hun tenker under leteprosessen

3: Registrere hvilke steg personen går gjennom for å finne informasjonen. Dette kan gjøres ved Historie under Communications i Netscape

4: Gå gjennom ledd 3 ovenfor med forsøkspersonen for å få ytterligere informasjon om hvordan personen tenkte.

På grunnlag av de erfaringer en har gjort kan en søke å lage en bedre side etter de prinsipper som er skissert i innledningen. Farge, form og plassering på siden (spatial orientering) kan være tre dimensjoner. Hvis en regner 5 verdier innen hver dimensjon gir det 125 klassifiseringer.

En kunne begynne med å anvende dette på Psykologisk institutts hjemmeside og se denne i forhold til NTNUs hjemmeside.
 

                                                                                        Utføring
En ville ha bruk for person(er) som kan Web design og har kjennskap til multimedia. Dette kunne være ønskelig med ressurser tilsvarende en halv stilling i første omgang. Det kunne også være ønskelig med en videokanon slik at en kunne utføre forsøk med grupper langs de linjer som er beskrevet i punkt A.

To studenter som skal begynne på hovedoppgaver til nyttår 1999 har sagt seg interessert i dette prosjektet. En av dem
har et innlegg etter dette.
 

Studenter og lærer har kommet med innlegg, om enn i beskjeden målestokk. Lærer har så gått inn og laget et hypettekstdokument som finnes på URL http://www.svt.ntnu.no/psy/Bjarne.Fjeldsenden/Articles/gibson351.html

Dette konseptet kunne det være av interesse å videreutvikle, f.eks. som samarbeidsprojekt for å lage hypertekst
kompendier hvor folk kunne bidra uavhengig av hvor de bor eller arbeider.

Dokumenter som produseres på denne måten kunne også lenkes til for eksempel Psykologisk institutts hjemmeside
etter de retningslinjer som er beskrevet under Brukergrensesnitt….

Bjarne Fjeldsenden har også lagt noen dokumenter og forelesningsnotater ut på sin hjemmeside med noen linker. Dette konseptet kunne det også være interessant å videreutvikle, eventuelt i samarbeid med andre universiteter slik at vi kunne bruke hverandre. Noen tanker rundt dette ble også lagt fram av Bjarne Fjeldsenden på NORDPLUS seminaret i Gøteborg 22-24 oktober 1998.
 

                                                                        Anvendelse
Erfaringer fra den type prosjekter som er beskrevet kan bl.a.brukes til å systematisere kunnskap som Psykologisk institutt allerede besitter. Et spesifikt område kunne være å kartlegge og gjøre lettere tilgjengelig de ansattes kunnskaper, et annet å gjøre tilgjengelig abstrakter av hovedoppgaver som er skrevet ved instituttet. Mange hovedoppgaver inneholder verdifull informasjon som sjelden når mer enn en handfull personer.

Disse erfaringer kunne igjen være av interesse for bedrifter, institusjoner etc.. En kunne også samarbeide med bedrifter ved at de brakte på bane problemer de ville drøfte og søke løsning på.  Bjarne Fjeldsenden har to kurs våren 1999 for hovedfagstudenter hvor en interaktiv form er tenkt brukt og hvor også representant fra bedrift kunne være deltaker. Det ene kurset, 342 kalt menneske-maskin interaksjon, det andre, 312, er i krysskulturell psykologi.

"Interaktiv læring" vil kunne bidra med erfaring om samarbeid ved bruk av den spesielle IT programvaren som er
tilgjengelig pr. dato på NTNU, og burde være av interesse for andre institusjoner og bedrifter.

Lønn og studietur (England er et aktuelt sted)   Kr 250.000
Videokanon med PC.                                     Kr. 50.000
SUM                                                         KR   300.000

Mesteparten av pengene er tenkt brukt for å utvikle gode undervisningsopplegg ved at stoff legges ut på web langs de linjer som er antydet ovenfor. Dette kan være en modell som bedrifter ville kunne ha nytte av både ut i fra ideer og framgangsmåter.
Det er ønskelig at pengene kan brukes relativt fritt innen de målsetninger som er skissert.
 
 

"follow up" av det som er skrevet ovenfor

Re: Kunnskapsnettverk: Konkretisering av  problemstilling

[ Follow Ups ] [ Post Followup ] [ Discussion board for SVPSY351 ] [ FAQ ]

Posted by hovedfagstudent i psykologi Jan Tore Ludvigsen on November 04, 1998 at 15:46:39:

In Reply to: Kunnskapsnettverk posted by Bjarne Fjeldsenden on November 03, 1998 at 17:40:16:

Bjarne har skissert opp ideer for mulige prosjekter knyttet til KUNNSKAPSNETTVERKS prosjektet. Under vil jeg
komme med forslag knyttet til Bjarnes ideer samt foreslå en annen mulig tilnærming .

Bruksstudier
Bjarne beskriver ulike måter å studere menneskets bruk av computernen til å hente informasjon. Ved systematisk å
kartlegge menneskers bruk og nytte (use and gratification) av computeren som informasjonbase og kommunikasjonsmedium kan en komme fram til generelle preferanser mennesker har ved computerinteraksjon. Det er klart at ulike intensjoner for bruk skaper ulik adferd, f.eks bevisstheten om at man er ute etter rastløs underholdning eller konkret informasjon.
     I alle tilfeller kan en metodisk studie av computer-bruk kunne generere kunnskap av hvordan man bør organisere
informasjon på nettet. Ikke nødvendigvis bare som web- design som ofte kan ha estetiske tilsnitt, men som en helhetlig
organisering av informasjonshierarkier på nettet, der den medierte informasjonen bør persiperes mest mulig direkte og tilby oversikt over informasjonen som ligger dypere i hierarkiet, jmnf. Rasmussen og Vincentes abstraction hierarcy (1992)
     Kunnskapen ved studier av menneskelig bruk og nytte av computeren kan videre brukes til å designe programmer for
kommunikasjon, som Kogntivt «Discurssion Board», som er designet for usynkron kommunikasjon for en interessegruppe. Jeg
tror studier av denne typen må fokusere på konkrete settinger der generaliseringer er farlig p.g.a. mediets relative unge alder.

Konkretisering
     En konkret studie kan ta for seg studier av foreliggende web- sider: Ved å observere en gruppe mennesker (med bruk av
Bjarnes metodeforslag) som søker etter konkret eller forskjellig informasjon på f.eks et universitets hjemmeside kan man
observere søke strategier, hvor søkeren gjør feil og vilken type informasjon som utifra presentasjonsform er lettest å finne.
En annen mulighet er å konstruere web- sider å utføre eksperimenter med ulike presenasjoner av informasjonshierarkier
og linker. Kvantative metoder brukes ved å telle antall handlinge før treff o.l, mens kvalitatve intervjuer kan utfylle hvilken mening informasjonen gir for subjektene.
Teorier fra både Gibson, f.eks. hvilke typer infomasjon som gir mest mening, fra brukergrensesnitt forskning og fra tradisjonell
Comuper Mediert Kommunikasjonsforskning (CMC) kan dras inn.

CMC forskning
     Det eksisterer mye forskning på computer- mediert kommunikasjon(CMC). Hvilke egenskaper har slik kommunikasjon, hvilke fordeler og ulemper, der den preget av upersonlighet og hva har status å si i slike kontekster. CMC omfatter all computer-mediert kommunikasjon, både synkron direkte kommunikasjon og usynkron e-post, list-serv o. l.
     Det finnes utallige programmer for kommunikasjon via computer. Bedrifter er ofte ute etter programmer som kan øke
muligheten for produktive gruppediskusjoner for å komme fram til best mulig besluttning på et tema. Programmer for desk-top konferanser og fjernlæring er også testet ut i psykologiske eksperimenter og observasjoner.
     En mulig problemstilling i denne sammenhgen er å studere hvilke kommunikasjonsprogram som gir best mulig intendert
effekt for de involverte. Et kommuikasjonsnettverk kan fungere perfekt teknisk, men hvis det ikke eksisterer interesse eller behov for et nettverk blir teknologien bare fetisjisme. Derfor bør behovs og bruksaspektet komme sterkt inn ved en psykologisk studie av  Kunnskapsnettverk. Hva er det reelle behovet og hvordan skal teknologien betjene behovet. Mennesket skal ikke tilpasses teknologien, men motsatt. At ting er mulig behøver ikke å bety at et er bra.
 
 

Noen metodiske betraktninger rundt "kunnskapsnettverk"

Posted by Håvar Brendryen on November 06, 1998 at 08:09:52:

In Reply to: Kunnskapsnettverk posted by Bjarne Fjeldsenden on November 03, 1998 at 17:40:16:

Når det gjelder metodisk tilnærming til dette problemområdet for psykologer har Bjarne nevnt to hovedmetoder:
"spørreskjema-metoden" og en mer "eksperimentell tilnærming" der et vidt spekter av data kan samles inn,
fra de kvalitative vurderingene til subjektene til lett kvantifiserbare data som å registrere hvert enkelt steg
forsøkspersonene tar (og tiden mellom hvert steg).

Bjarne nevner det ikke eksplisitt, men for en detaljert studie kan det vel også være aktuelt å bruke øye-sporings-utstyr. Dette
kunne vært nevnt i samme åndedrag som videofilming. Øye-sporings-utsryr finnes såvidt jeg vet allerede her på instituttet? (På
utviklingslabben?)
Bjarnes kommentar 06.11.1998: Det stemmer at det finnes og har blitt brukt i forbindelse med dysleksiforskning
og whiplash skader på Psykologisk institutt i Trondheim. Det vil antagelig kreve en del arbeid å tilpasse det til dette, men er verd å overveie.
 

"Logging" som metode
I tillegg til disse to metodene som Bjarne nevner ser jeg for meg en tredje mulighet: Det er mulig å lage logg-bøker som
registrerer brukernes bevegelser. Dette gjøres ved å etablere såkalte "scripts" på hjemmområdet. Et skript kalles opp av den
siden som er aktivert av brukeren, og informasjon om tid, "hvem" (det vil si hvilken server "surferen" surfer fra) hvorfra, siste
URL addresse surferen var på et cetera sendes til en logg-fil. Dette gjøres med hele sidekomplekset. Å lage slike scripts er ganske enkelt (jeg har laget noen enkle selv), men det blir først komplisert når et stort antall sider skal logges. Den enkleste
form for slik logging er disse tellerene folk har på hjemmesidene sine.

Videre er det mulig å lage "meta-logger" som sammenfatter og ordner informasjonen fra alle enkelt loggene. Hvordan denne
metaloggen skal organiseres avhenger av hvilken psykologisk relevant problemstilling vi vil undersøke, og vil kanskje kreve en
programmeringskyndig person.
(Tror NTNU allerede har visse loggingsprosedyrer, antagelig ikke så veldig omfattende, men dette vet jeg ikke noe særlig om.)

Ulemper med logging som metode
Ulempen er at det kreves mer datakunnskaper enn de forrige metodene, og krever et lite "løft" for å komme i gang. Men så snart logg-rutinene er etablert vil data nærmest "samle seg selv" i meget store mengder. Attpåtil økologisk valide data - det vil si liten avstand fra situasjonen data er samlet inn i til situasjonene vi ønsker å generalisere til -, fordi vi her kan studere faktiske brukere i den situasjonen de faktisk brukte informasjonen.

En annen ulempe med denne sistnevnte metoden er at vi ikke får informasjon om den brukergruppen som vi skulle ønske nådde frem til informasjonen, men som i realiteten ikke kom frem til sidene av ulike årsaker. For å studere gruppene som per i dag ikke er faktiske brukere må disse oppsøkes og rekrutteres til forsøk og undersøkelser lik de Bjarne skisserer i sitt innlegg. Å kartlegge både faktiske og potensielle brukergrupper er et viktig aspekt for web-designere, og følgelig også for oss psykologer. Noen må undersøke alle brukergruppenes behov, det kan bli en jobb for en psykolog.

Brukersentrert design -"kunnskapsnettverk"
Posted by Håvar Brendryen on November 06, 1998 at 08:12:10:
In Reply to: Kunnskapsnettverk posted by Bjarne Fjeldsenden on November 03, 1998 at 17:40:16:
 

Brukersentrert design
At informasjon alltid er om-noe virker selvsagt. Men dette er feil! Informasjon er alltid for-noen-om-noe, og 'noen' kommer før 'noe'. Poenget mitt er at informasjonen må tilpasses brukerne ikke formidlerne av informasjonen. En av de store fordelene med moderne IT er at mediet gir stor mulighet til å tilpasse informajsonskilden til mange ulike behov - ved at informasjonen kan "hakkes opp" og veves sammen på mange ulike måter på ett og samme sidekompleks. Jeg har inntrykk av på mange sider i dag tas ikke denne muligheten i bruk til fulle. Ta for eksempel NTNU sine sider: mye informasjon ligger der, men den presenteres  egentlig på gamlemåten. Man har scannet studiehåndboken og lignende, men informasjonen er hverken hakket opp tilstrekkelig eller vevd sammen bra nok - maskene er for grove / mønsteret er for grovt! Dette er et meget viktig poeng å ha i bakhodet for oss som skal studere brukav IT, også når vi konstruerer det eksperimentelle designet. Det er mulig å lage eksperimentelle design der en for eksempel lager to mulige grafiske grensesnitt for en hjemmeside og så sammenligner hva forsøkspersonene synes eller hvordan de faktisk oppførte seg, og på grunnlag av dette trekker en slutning om hvilket grensesnitt som er best. Allerede på et så tidlig stadium må en ha i bakhodet hvilken gruppe en prøver ut sidene på (representativitet). Det vil muligens kunne bli et problem at det til ethvert sidekompleks svarer såvidt mange og forskjelligartede grupper - det vil kreves for stort antall forsøkspersoner til å kunne si noe om alle gruppene.
Enkeltvis er vel egentlig ikke slike eksperimenter interessant utover designet av den konkrete side, vi må også kunne si noe om hvorfor siden er bedre. En vei for å finne svaret på dette er å generere hypoteser ut fra hvilken side som fungerte best, for
deretter å lage nye grensesnitt der en i differansen mellom grensesnittene forsøker å isolere de variablene hypotesen gjelder.
Dette er selvfølgelig en farbar vei, men den er lang og omstendelig. Finnes det noen andre alternativer som er raskere til å
finne generelle prinsipper???
(Jeg vil også påpeke at en ikke kan studere enkeltsider men må studere sidekomplekser, dette er kanskje selvsagt?)
 

Hvor kan man finne et teoretisk  rammeverk til "kunnskapsnettverk"?
Posted by Håvar Brendryen on November 06, 1998 at 08:15:19:
In Reply to: Kunnskapsnettverk posted by Bjarne Fjeldsenden on November 03, 1998 at 17:40:16:

Teoretisk rammeverk - hvor tar man det fra?
Som en lett kan se når en leser innleggene om mulige metodiske tilnærminger av meg, Bjarne og Jan Tore er mulighetene for
empiriske undersøkelser og innsamling av data enorme. Men hvordan forholder det seg med mulighetene for å koble empirien opp mot eksisterende teori, hvordan kan man finne noen generelle og underliggende prinsipper for oppbygging av kunnskapsdatabaser?

Sammen med Asbjørn var jeg på en forelesning i regi av informatikk om design, og registrerte at Gibsons affordances begrep var inn i designermiljøer. Det kan imidlertid diskuteres om begrepet egentlig svarer til den opprinnelige betydningen av affordances. Nå har jeg jo brukt en del tid på Gibson, men er han egentlig noe særlig lett anvendelig i denne sammenhengen? Hvis en ser for seg en kunnskapsdatabase som en haug med to dimensjonale skjermbilder, klinger det ikke umiddelbart noen bjeller. Men kanskje dere andre får noen bedre ideer her? Vicente og Rasmussen????

Fant en artikkel på nettet om HCI (human computer interaction), der forfatterne anbefaler et rammeverk bygd på det såkalte
"aktivitetsprinsippet" fra russisk psykologi (Vygotsky, Leontjev et etera)
http://iris.informatik.gu.se/conference/iris18/iris1818.htm
Hva med Heideggers 'zeug' ('tøy')

Hva er egentlig et kunnskapsnettverk?
Posted by Håvar Brendryen on November 06, 1998 at 08:16:38:
In Reply to: Kunnskapsnettverk posted by Bjarne Fjeldsenden on November 03, 1998 at 17:40:16:

Vi burde kanskje også diskutere hva et kunnskapsnettverk egentlig er? Er det synonymt med web-design?
Går ut fra at vi begrenser oss til IT (informasjonsteknologi), og såkalt "multimedia"? Noe som vil si at vi utelukker
de andre "rene mediene" som video, audio (radio, telefon, lydbåndopptak), skrift (bøker, artikkler).
Gjennom IT har vi fått muligheten til å kombinere disse "gamle mediene" i ett, og samtidig øke tilgjengeligheten. I tilllegg til å
kombinere de gamle mediene har IT blandet inn et element av interaktivitet. Til sammen vil disse faktorene gi enorme
muligheter for bygging av en kunnskapsdatabase.
Det eksisterer også muligheter for å utvide spekteret av medier til også å omfatte 3dimensjonale bilder som VR (virtual reality). (((Enda mer futuristiske løsninger er å koble inn andre sansemodaliteter - hva med å kunne gå inn å lukte på Freuds teorier, eller kjenne sikklet renne og hundematen smake når en leser om pavlovs hunder?)))

På grunn av tilgjengelighet vil det i første omgang dreie seg mest om tekstbaserte løsninger kombinert med enkle grafiske
virkemidler, slik vi finner det i alminnelig web-design, eller hva???

Fordelen med å begrense seg (hovedsakelig) til tekstbaserte løsninger, er at så mye informasjon allerede foreligger i tekstform. Den første fellen man vil gå i er å bare ta med seg de forskjellige eksisterende skriftlige mediene/sjangrene inn i IT. Det vil si
man "scanner" brosjyren eller artikkelen og presenterer den på internett som om det skulle ha vært i en journal eller i en
papirbrosjyre. Dette er selvfølgelig bedre enn ingenting, men det utnytter bare en brøkdel av potensialet i IT og multimedia. Når vi nå som vitenskapsmenn skal gå inn og undersøke mulighetene for en IT-basert kunnskapsdatabase, er det viktig at
undersøkelsene makter å fange inn i seg nettopp disse aspektene som er særegne for det nye mediet.

To slike aspekter er: interaktivitet og hvordan informasjon kan kuttes opp og veves sammen, for der i gjennom å skreddersys til hver enkelt bruker.

Fredag kl. 17:45  06.11.1998.   Håvard har kommet med mange gode innspill. Det var også et møte i forumet
KUNNSKAPSNETTVERK på Gløshaugen 10-14 idag. Referat derfra vil foreligge på Web om kort tid. Nytt møte vil finne sted fredag 04.12.1998 i Trondheim. Det virker som de ideene som kommer til uttrykk her passer godt inn i de ting KUNNSKAPSNETTVERKET (et samarbeid mellom NTNU og flere større bedrifter) er interessert i. Bjarne ga en kort skisse av noen av de tankene som har kommet fram i dette dokumentet.

Mandag kl. 14.40 den  09.11.1998:    Har nettopp lest gjennom hva som er skrevet ovenfor og uthevet noe av det som dere, SVPSY351 studenter, har skrevet med farger.  Tenkte det kunne være utgangspunkt for å diskutere KUNNSKAPANETTVERKIDEEN VIDERE.  Hvem kunne tenke seg en hovedoppgave innen dette feltet?
 
                            Noen tanker som fram ved gruppediskusjon 10.11.1998.
En Internetside kan lages ut i fra mange perspektiver. Her er noen:
1: Finne informasjon så raskt som mulig.
2: Organisere informasjon. En form kunne være i form av et hypertekstdokument med mange linker.
3: Samarbeid. Det kan skje via diskusjonsforum og/eller hypertekstdokument hvor medlemmer fra ei gruppe kan redigere i form av tilføyelser, linker etc..

Gjennomlest 08.01.2005 under utprøving av Frontpage. Mye fornuftig her.