Forelesningsnotater ved Bjarne Fjeldsenden
Lenke
til Informasjonstavlen for kollokvieundervisningen
på
psykologi grunnfag V2000.
Lenke
til multiple choice spørsmål i psykologi på engelsk
RESONERING
Deduktiv resonering:
Hvis premissene er riktige må deduktive slutninger
bli riktige.
Eksempel 1:
A: Hvis det regner vil jeg ta med meg en paraply.
Premiss
1
B: Det regner Premiss
2
C: Derfor vil jeg ta med en paraply Konklusjon
Eksempel 2:
A: Hvis det regner vil jeg ta med meg en paraply.
Premiss
1
B: Hvis jeg tar en paraply vil jeg miste den Premiss
2
C: Det regner Premiss
3
D: Derfor vil jeg miste min paraply Konklusjon
Effekt av innhold på resonnering og riktige løsninger
E K 2 7
Beer Coke 22 16
Første rekke: Hvis
et kort har en vokal på en side har det et likt nummer på den
annen side.
Det er tall på den ene side
og en bokstav på den annen side. Hvilke to kort må en
snu for å
bekrefte- eller avkrefte
hypotesen? Svar: E og 7
Annen rekke: Hvis en person
drikker øl må han være over 19 år. Det er alder
i form av tall på den ene side og navn
på drikker på den andre
side av kortet.
Hvilke to kort må en snu for å bekrefte-
eller avkrefte hypotesen?
Svar: Beer og 16
Litt mer om resonnering, klikk
her
eller side med mange lenker om resonnering, klikk
her
IMAGINAL THOUGHT----IMAGINÆRE TANKER
Vi tenker ofte visuelt, forestiller oss hvordan
et rom er når vi skal svare på hvor mange vinduer det har eller
hvilken bokstav vi får om N ble rotert 90 grader.
Vi synes å scanne våre forestillinger på
samme måte som vi skanner det vi ser direkte med våre øyne.
Hva slags evidens finnes
det for dette?
Nevral basis for forestillinger:
Visuell neglekt etter hjerneskade i høyre partiallapp.
Ignorerer det i venstre synsfelt
Disse pasienter overser det samme i sine forestillinger
som i virkeligheten og antyder sterkt at
de samme deler av hjernen er involvert i det en ser
og det en forestiller seg.
Annen evidens som støtter teorien at samme deler
av hjernen er involvert kommer fra brain-scanning.
Mer blod strømmet i det visuelle cortex når
en skulle forestille seg at en gikk gjennom næromgivelsene
sammenliknet med å løse regneoppgaver.
Et liknende resultat fikk Kosslyn
med PET metode hvor fp.en fikk;
1: se en stor bokstav og skulle si om et kryss var
inne i den
2: skulle forestille seg samme
Prosessene i hjernen var de samme så langt en
kunne observere
Mental rotasjon:
1: R var riktig orientert eller speilvendt og systematisk
rotert. Fp.ene skulle svare om det var en normal
eller speilvendt R. Svartiden økte opp
til 180 grader. S. 322
2: Par av terninger ble rotert. Halvparten identiske.
R.T. økte linært med rotasjonen.
Visuell kreativitet:
Einstein tenkte sjelden i ord, men "more or less clear
images which can be voluntarily reproduced and combined"
Kjemikeren von Stradonitz drømte hvordan strukturen
til benzene så ut
MER OM VISUELLE FORESTILLINGER.
1: Mer evidens for at visuelle forestillinger eksisterer.
2: De kan være effektive for å huske,
men har sine begrensninger.
3: Hukommelsesstrategier.
4: Visuelle forestillinger begrensninger.
Pylshyn (1973) mente at
forestillinger snarere er en beskrivelse av en situasjon enn et billede.
En kan "se" baksiden av et objekt
Visuell scanning av imaginært
kart:
Kart med 7 objekter, 21 kombinasjonsmuligheter, lengste
avstand 9 x korteste
Resultat: Reaksjonstid
(RT) nær proposjonal med avstanden mellom objektene.
Ansikt beskrevet verbalt og presentert visuelt: Sistnevnte raskest matchet med testansikt.
Mental trening for idrettsutøvere:Instruks
om å forestille seg hva de skal gjøre.
Forestilling om bevegelse viktigere
enn stillinger.
Interferens: Lee
Brooks (1968). To typer oppgaver:
1: Svare ja-nei på om et hjørne var ytterkant
på en bokstav (F).
2: Ja-nei på om et ord var substantiv.
Svarene ble gitt enten i form
av peking eller verbalt svar.
Resultat: Peking ga raskest
svar på verbaloppgaven, verbalt raskest på "hjørneoppgaven".
Forklaring: Interferens
innen samme modalitet.
Et annet eksperiment hvor 11
konsonanter skulle læres ga 5.4 riktige svar ved vanlig verbal læring
og 8.4 når 5 konsonanter
ble plassert spatialt.
Visuelle forestillinger
og læring.
Hvordan huske tallene
28 39157?
1: "Pendling": 1 2 3 4 5 6 7 8 9
2: Feb, 2. verdenskrig, 0.5 Pi Februar
har 28 dager, 2. verdenskrig startet i 39 og 157 er 0.5 x 3.14= PI
3: 2 i 3., 3 i 2., 0.5 Pi
Shepard (1967) viste at billeder
ble bedre husket enn ord.
612 billeder nesten perfekt skilt fra nytt bilde etter
2 timer.
En annen gruppe som hadde sett de samme billedene
ble testet etter en uke og husket 87%.
Ord og billeder:
I et annet eksperiment: Av 1000 billeder/ord: 880 livaktige billeder, 770
vanlige
og 615 ord gjenkjent etter 2 dager.
Reklame: Interaktivt
billede viktig. Bør lede tanken til firmanavnet.
Pavios (1968) eksperiment: Delte
opp ord i 2 grupper:
1: Ord med høy forestillingsverdi (lette å
visualisere).
2: Ord med lav forestillingsverdi.
Oppgave: Huske 16 parord delt
opp i 4 grupper:
1: H-H. Både stimulusord og svarord har høy
forestillingsverdi.
2: H-L. Stimulus høy, svar lav.
3: L-H. Stimulus lav, svar høy.
4: L-L. Begge lave.
Resultat: Samme rekkefølge
som ovenfor.
Dual Coding Theory:
Verbal og visuell koding to uavhengige systemer. Tilsammen
gir de flere "retrival cues".
Mnemoniske strategier:
1: Repetering
2: Lage setning med subjekt-objekt.
3: Lage setninger for å binde sammen.
4: Bruke visuelle forestillinger.
Hvis du vil ha mer detaljer om
visuelle forestillinger kan du klikkeher
THOUGHT IN ACTION: PROBLEMSOLVING
Vi må bryte problemene ned til delmål. Means-end analyse
Hvordan finne koden til en tall-lås?Ved å ta en tallrekke av gangen å vente til en hører en klikk.
Hvordan få barna i barnehagen om morgenen? Hvis bilen ikke starter?
Å representere et problem:
Erik løper raskere enn David men saktere enn
Dagobert Hvem løper senest?
En kan representere problemet med å tegne og
se løsningen
Munken som går opp og ned fjellet kan visualiseres
slik at en kan se løsningen.
En kan tenke seg at en går
opp og en ned. På et tidspunkt må de møtes et bestemt
sted
Tower of Hanoi Her kan du prøve deg på et kjent problem
Representasjon og problemløsning:
Visuelle
forestillinger mot propositions (utsagn, logiske enheter).
Ofte vanskelig å finne riktig representasjon
eller utelate noe viktig
Komputersimulering:
Hva er komputersimulering?
Manipulering
av symboler?
Hva brukes komputersimulering
til?
Hvis du vil ha mer detaljer om
problemløsning kan du klikke her