Hvordan utvikle menneskets evne til å tenke og løse
problemer i et moderne teknologisk samfunn?

Vi vet en god del om faktorer som former mennesket, men først kan
det være nyttig å formulere en del problemstillinger før vi går inn på
hvordan mennesket kan formes
 
 

Hva slags samfunn har vi?

• Økonomisk tenkning er dominerende
• Individualistisk med lav prioritering av eldre og barn
• Et utdannelsessamfunn, men hvor godt? Jfr. Singapore , Korea og Japan
• Demokratisk, stor frihet, men lite fellesskap
• Arbeidet spiller en framtredende rolle
• Mer enn 300.000 uføretrygdede i yrkesaktiv alder

Hva slags samfunn ønsker vi?

• Et samfunn i økologisk balanse
• Et demokratisk samfunn med ytringsfrihet, likhet og trygghet for den enkelte
• Et samfunn hvor mennesker kan samarbeide og utvikle seg
• Et utdannelsessystem som er mer tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger
• Bedre forhold for barn og eldre
• Mer fritid og mulighet for personlig utfoldelse

Hva slags mennesker ønsker vi i morgendagens samfunn?

• Mennesker som er samfunnsbevisste, kunnskapsrike og framtidsrettede?
• Mennesker som kan samarbeide og løse konflikter?
• Mennesker med god tekniske og praktisk intelligens eller god sosial intelligens?
• Mennesker med en bred utdannelse eller mange spesialister?
• Mennesker som er kreative? Kunstnernes rolle?
• Gode idrettsmenn- og kvinner?
•  

• Kan vi være kreative og ansvarlige som gruppe?
• Hvor viktig er det å se verden som en enhet?
• Hvordan vil moderne IKT og annen teknologi forme menneskene og samfunnet?
• Hva slags utvikling ser vi rundt omkring i verden mht. befolkning, levestandard,
• frihet demokrati, menneskerettigheter etc.?

I 1956 ble behaviorismen avløst av kognitiv psykologi

Fram til ca. 1980 var kognitiv psykologi dominert av symbolmanipulering med computere og
laboratorieeksperimenter hvor en ikke tok hensyn til anatomiske og fysiologiske kunnskaper
når en laget mentale modeller.

Dette har forandret seg i 1980 åra hvor begrepet kognitive nevropsykologi ble etablert.

Samtidig har en også kritisert den tidligere kognitive psykologien for manglende økologisk
validitet, dvs. at resultater fra laboratorieeksperimenter ikke kunne anvendes i  "den virkelige
verden" En har i den seinere tid i større grad lagt vekt på at kognitive prosesser skjer i en kontekst.

Nok to områder til som kan bidra til bedre forståelse av hvordan mennesket blir formet er
krysskulturell psykologi og testpsykologi
 

Menneske hjerne kan påvirkes på mange måter både mht. størrelse og struktur

Menneskets hjerne er formbar, plastisk, spesielt i de unge år.
 

Her kommer noen punkter som viser at hjernen trenger variert stimulering for å utvikles

The capacities of the human brain are not fixed at birth,  but actually grow and mature
partly in relation to the degree to which the person exists within a stimulating physical
and  social environment.  Childhood, from conception to adolescence, is the optimal
time for neural development, due to the "exuberant connectivity" and neural pruning
that occurs during these years.

The brain is a social brain: Our brain/mind continuously changes in response to
engagement with others and individuals, as a result, must always be seen as integral
parts of larger social systems.   Jfr Luria og Vygotsky

The search for meaning is innate: We are purposeful human beings constantly engaged
in a process of searching for meaning or making sense from our experiences.

Learning is developmental: While the brain is plastic, there are windows of opportunity
for laying down the structures for later and higher levels of learning. Dvs. sensitive eller
kritiske perioder. Visse grunnleggende ting læres best tidlig i livet

Education must rethink its standardized model of learning and come to grips with the
complex, multi-faceted nature of the human learner. En bør bl.a ha andre former for
å evaluere studentene.

Effective education involves giving learners the opportunity to formulate their own
patterns of  understanding in terms of a range of experiences. A supportive emotional
climate is indispensable to effective education.

Avsnittet ovenfor har hentet mye fra kapitlet  From Cognition to Confluence utgitt av
Asian Development Bank

Interaksjon  av både fysisk og sosial art er viktig for utvikling
 

Hjernen kan påvirkes både mht. størrelse og struktur.

Mht størrelse har en klar evidens fra dyreforsøk med rotter

Mht. struktur kan en måle psykologiske forskjeller i folk fra ulike kulturer.

 Kulturen er i sterk grad med å forme mennesker kognitivt og personlighetsmessig.
 

Hvordan karakterisere kulturer?

Hofstedes fire kategorier:
1: Individualisme-kollektivisme  2: Maktdistanse  3: Maskulinitet  4: Unngåelse av usikkerhet

Feltavhengig-uavhengig  Witkin

Rokeachs Value Scale med 16 verdier. Terminale og instrumentale verdier
Schwartzs verdi skala   En videreføring av Rokeachs skala

Internalisering-externalisering.   Rotters Locus of Control skala
 
 

Noen referanser som gir mer informasjon eller utdyper visse sider av hva som er skrevet ovenfor
 

Kulturforskjeller
Asian Development bank har et dokument på Internet kalt Book in Progress .
Den reiser mange interessante problemstillinger  i forhold til utviklingsland.
Forskjeller mellom land mht. prestasjoner i matematikk og fysikk finnes på
TIMSS Home Page   Forskjeller mellom Ghana, England og Norge mht.
evnestruktur og barneoppdragelse. En  artikkel på engelsk finnes her

Blindhet og evnestruktur
Om hvordan blindhet virker inn på evnestrukturer, se Cognition and Blindness

Hva er likheten mellom å fly i skyer og ta seg fram som blind med tekniske hjelpemidler.
Se noen tanker rundt dette her

Menneske-maskin interaksjon
Om menneske-maskin problemstillinger, spesielt i forhold til flygning finnes her
Et godt utgangspunkt for informasjon om flyrelatert stoff finnes her