Krysskulturell psykologi har som hensikt å sammenlikne kulturer både for å finne det universelle og det som er unikt for hver enkelt
kultur.  En prøver å anvende samme målestokk på alle kulturer for nettopp å kunne sammenlikne, men metodisk er dette problematisk
da tester, skalaer etc. må lages av enkeltpersoner som nødvendigvis er født i en bestemt kultur og er preget av denne.
Krysskulturell psykologi forsøker skaffe seg viten ved å utnytte de forskjellige påvirkninger mennesker blir utsatt for ved at de vokser
opp i ulike kulturer. En utfordring ligger i å kunne karakterisere de ulike kulturer slik at en vet hvilke variabler er virksomme.

Hva er kultur? Her er tre ut av mange definisjoner:

1: "Culture is everything. Culture is the way we dress, the way we carry our heads, the way we walk, the
way we tie our  ties -- it is not only the fact of writing books or building houses."( Aime Cesair)

2: "the total way of life of a people" (Clyde Kluckhohn)

3: " the collective programming of  the mind which distinguishes
the members of one human  group from another". (Gert Hofstede)

For mer detaljert drøfting av begrepet kultur klikk  her

Metodiske problemer:
Begrepet etic brukes om denne metodiske tilnærmingen, som går på tvers av kulturer, i motsetning til emic, hvor en i prinsippet
prøver å forstå hver enkelt kultur på dens egne premisser, noe som heller ikke er problemfritt. Mer om emic og etic her.

Hvordan kan en antropolog, som lever med en fremmedartet etnisk gruppe et år eller to, fullt ut forstå den kulturen de skal studere? At
observasjonene og dataene også i dette tilfelle vil være farget både av personene og den kulturen de kommer fra. Men begge tilnærmingsmåter
bidrar til bedre forståelse av hvordan kulturen er med å forme mennesker og kan sees som komplementære.

Teorier, begreper og funn:
Fra antropologien kjenner mange psykologer og studenter til Magareth Meads skildringer av Trobrianderfolket  med sine frie seksualmoral
og harmoniske personlighet, de vennlige Arapesher og det aggressive og krigerske Mundugumurfolket. I nyere tid har hennes framstillinger
fått sterk kritikk fra faglig hold, bl.a. hennes overfladiske kjennskap til språket.

Innen krysskulturell psykologi har en begreper som felt avhengig og feltuavhengig, begreper som er knyttet til Witkin. Feltavhengige personer kommer oftest fra stabile landbrukssamfunn hvor folk bor i landsbyer og hvor det å innordne seg et sosialt system er viktigere enn å vise initiativ og selvstendighet som er typisk hos jegere og fangstfolk som eskimoer. John W. Berry, en av de flittigste forfattere og forskere innen denne disiplinen, fant store forskjeller mellom de feltavhengige Temner i Sierra Leone i Vest-Afrika og Eskimoer i Canada. Sistnevnte gjorde det langt bedre på spatiale tester og visuelle oppgaver. Temnefolket hadde langt mindre behov for å ha presise begreper om rom og målte avstander fra A til B i antall landsbyer, mens eskimoene måtte ha langt mer presise begreper når de skulle ta seg fram over store isøder. De forskjellige livsforholdene speiler seg også i barneoppdragelsen som var langt strengere blant temnene enn eskimoene. Jeg har også noen data fra Ghana som viser at de har en strengere barneoppdragelse enn vi i Norge, og at de også gjør det dårligere på en ikke-verbal visuell evnetest som Ravens Progressive Matrices. Med andre ord, det finnes evidens for at naturen former kulturen som bestemmer barneoppdragelsen som igjen former menneskene.

Velstand og kultur:
Den som kanskje klarest har påvist sammenhengen mellom kultur og velstandsnivået i land uttrykt ved BNP-Brutto Nasjonal Produktet, er hollenderen Gert Hofstede. Han var personalsjef hos IBM og samlet data fra IBM ansatte i 43 land og kom til slutt opp med fire dimensjoner. Han fant en korrelasjon på 0,82
mellom BNP i 1970 og individualisme slik han målte og definerte begrepet på sin individualisme-kollektivisme skala. USA ligger på topp hva individualisme angår.

Hva slags prosesser og mekanismer ligger under disse abstrakte begreper?
Hvorfor har noen kulturer en strengere barneoppdragelse enn andre? Det bidrar antagelig i større grad til lov og orden og mer ordna samfunnsforhold, til
en organisering av samfunnet til beste for de fleste. Dette passer antagelig godt i en verden med liten forandring som Kina i tidligere tider, som ble styrt av mandariner. Men ikke så godt i en moderne verden hvor forandring og materiell framgang er noe som ansees som positivt og ønskelig av de fleste.
Individualisme og modernisme, som i et avansert teknologisk samfunn, synes nær beslektet.
Hvis et samfunn ønsker materiell framgang må det også være villig til å forandre på sider ved sin kultur.

Utvikling av evner og ferdigheter:
Det kan være nyttig å skille mellom ulike typer påvirkning. En type er knyttet til utvikling av enkeltindividet. Det er evidens både fra krysskulturell forskning, blinde og dyreforsøk at interaktivitet er positivt for den kognitive utviklingen. At aktive barn har en bedre spatialevne, og at aktiviteten kan bli hemmet både av overbeskyttende foreldre og foreldre som vil kontrollere, men at også de fysiske omgivelsene kan spille en rolle. En rotte innestengt i et bur og et barn i en trang leilighet har dårligere læringsbetingelser enn de som har mer plass til å utfolde seg på. Videre vil skolesystemet spille en viktig rolle for å utvikle den enkelte, og en kan stille et stort spørsmål ved hvor godt det er selv i et rikt land som Norge. Det kunne gjøres langt bedre ved å ta alvorlig det som står i skoleloven om at elver skal ha undervisning iflg. evner og forutsetninger. Elever i Sørøst Asia, i land som Syd-Korea, Singapore og Japan, gjør det vesentlig bedre i matematikk og fysikk enn norske grunnskoleelever.
En annen type påvirkning er de rammevilkår som eksisterer i et samfunn som fri meningsytring, rett til å organisere seg, politisk frihet, mulighet til utdannelse uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn etc..

Mot til å protestere og begi seg inn på ukjent territorium:
Et annet aspekt er det å tørre å gjøre ting, at et barn som får oppmuntring og aksept for å prøve seg på nye og ukjente ting vil utvikle seg i større grad enn et barn som stadig får høre at det og det er farlig eller uakseptabelt. At barn flytter hjemmefra og må klare seg på egen hand eller velger å studere ved utenlandske universiteter når de finner det første ikke gir dem tilstrekkelig stimulering vil være utviklende for mange. Barn som er oppdratt til at det er tillatt å protestere vil også være mer kritisk til administratorer og politikere og denne holdningen kan være med på å begrense korrupsjon og maktmisbruk, noe som dessverre er sterkt utbredt i spesielt utviklingsland. Jeg har hørt studenter i Ghana kreve accountability og studenter i Indonesia kreve transparency. De mener begge det samme, innsynsrett i regnskaper og beslutninger slik at maktpersoner ikke skal berike seg selv på andres bekostning.

Verdier:
Nok et nivå har med verdier og holdninger å gjøre. I land i Sørøst Asia, som Japan, Sør-Korea og Singapore, synes utdannelse å ha meget høy status
slik at foreldre i stor utstrekning har privatlærere til sine barn. Det er derfor ikke forbausende at Singapore ligger på verdenstoppen i 4. klasse hva
matematikk angår og Sør-Korea i fysikk. Hva slags konsekvenser har dette på sikt? Hvor viktig er denne kunnskap for velstand og utvikling?
Hvilke andre verdier vil spille en viktig rolle? Human development index er en annen målestokk enn den økonomiske som bør spille en sentral rolle.. Å ta hensyn til naturen slik at vi får en bærekraftig utvikling er en tredje?  Et firma har spesialisert seg på å måle "sustainability"

Framtidsscenario:
Verdens økonomiske senter vil bevege seg fra USA til Sørøst Asia med Japan, Kina og Korea som senter om 20 år. USA pga. sin ekstreme individualisme og de enorme klasseforskjellene med påfølgende kriminalitet vil bruke så mye ressurser på å opprettholde lov og orden at Europa vil seile opp som nr. 2 ved mer utstrakt samarbeid i en verdensdel med mye "human kapital", men for lite samordning pr dato. Russland vil bli en integrert del med sine enorme ressurser og velutdannede befolkning i et land som etter hvert har fått kontroll med mafiavirksomheten og har fått demokratiske institusjoner på plass og til å fungere.
Noe av hemmelighet for å kunne forutse den fremtidige utviklingen ligger i å forstå de underliggende kulturelle karakteristika ved et samfunn.

Hvorfor er krysskulturell psykologi interessant?
Fordi målbare forskjeller av attributter ved kulturer har stor prediksjonsevne på viktige områder som økonomi, flysikkerhet, bilulykker, mental helse, intelligens og personlighet for å nevne noe. Afrika har 20 ganger så mange flyulykker med passasjerfly som USA. Dette kom fram i en avisartikkel i ei ghanesisk avis etter et møte i Tanzania. Asia har 4.6 ganger flere ulykker, mens Europa ligger nær opp til USA. Enn kan lese fra statistikk tilgjengelig på Internett tall som underbygger disse påstandene. Bilulykker synes å ha mye av samme tendensen som flyulykkene.

Hva kan en gjøre for å få til ønskelige forandringer?
Utdannelse synes å være et sentralt punkt hvor innsats bør settes inn. Mange undersøkelser viser en høy korrelasjon mellom lavt barnetall og høy utdannelse, noe som gjør at foreldrene kan ta seg bedre av barna i form av bedre utdannelse og samtidig lette trykket på jordens ressurser og redusere forurensningen. Dette synes spesielt viktig i utviklingsland med stor befolkningstetthet. I Norge har flere satt søkelyset på at norske barn er for godt beskyttet, for lite fysisk aktive og får for mye tilrettelagt for seg. Dette kan være verdt å gjøre forskning på da det kan ha betydning både for framtidig helse og prestasjoner i skole og samfunn. Samtidig kan en sette et sterkere søkelys på skolen da den ikke synes særlig god tatt i betraktning en heller god lærerdekning. Kanskje en trenger andre yrkesgrupper i tillegg til lærerene i skolen? Og ta mer alvorlig paragraf 8.1 i skoleloven som sier at elever skal ha opplæring i samsvar med sine forutsetninger. Både flinke elever og dyslektikere er grupper som i mange tilfelle ikke har fått et slikt tilbud.

Hva er situasjonen for krysskulturell psykologi ved Psykologisk institutt ved NTNU?
Det er et hovedfagsemne, SVPSY 312, som jeg har hatt ansvaret for. I tre semesteret rundt 1996 var det også et emne på grunnfag, PSY 104. Det ble tatt
av programmet. Jeg mener det er ønskelig å få det inn igjen, men i en noe forandret utgave. Professor Jan Brøgger og jeg sendte inn et forslag h.1999 om et
5 vekttalls kombinasjonskurs av krysskulturell psykologi og sosialantropologi, men intet svar er mottatt tiol dags dato 16.09.2000.

Jeg mener et slikt fag er mer aktuelt enn noensinne i en verden hvor folk fra ulike kulturer stadig får mer hverandre å gjøre. BI i Oslo og Misjonsskolen
i Stavanger har kurs i Interkulturell kommunikasjon, et emne som også kan taes med i det foreslåtte kurset.
Kurset bør også være åpent for andre studenter ved NTNU.

Side med krysskulturelt stoff
Bjarnes hjemmeside

E-post:  bjarne.fjeldsenden@svt.ntnu.no