The project - Norwegian summary presentation

(For english short version, see brochure)

En rekke velrennomerte statistikkhistorieverker (Desrosières 1998, Hacking 1990, Lie et al. 2001, Porter 1995) har enstemmig konkludert at statistikk som matematisk praksisfelt har utviklet seg i samspill med Staten. (F.eks: Oppblomstring av innsamling og publisering av allehånde numeriske fakta som uttrykk for Napoleontidens rasjonalisme og sentralisme, eller krysstabellen som en måte å presentere kvalitative sammenligninger av tyske delstater.) Den av disse verkene som drar historien lengst inni vår tid er Desroisières, som dekker fram til 1970. I tilbakeblikk ser vi noe av en pendelsving i syn på Staten rundt da, ikke bare i Norge med med lokale variasjoner mer eller mindre globalt: Dalende tro på det planlagte velferdssamfunnet og tiltagende tro på individualisme, liberalisme og markedet som styringsmekanisme. Spørsmålet prosjektet reiser er: Hva skjer da med statistikkpraksiser? For å studere dette, tar prosjektet for seg en knippe felt der man finner ulike typer spenninger mellom individbetraktninger og det aggregerte. Disse studeres nærmere gjennom hvert sitt delprosjekt, som igjen knyttes sammen med et paraplyprosjekt. Prosjektet omfatter allerede et visst internasjonalt samarbeid. Dette er f.t. under videreutvikling med sikte på søknad til EUs 6 FP, Citizens and Governance, Research area 1.2.2. ”Understanding knowledge”. Om delprosjektene:

Identitetsregistrering i folketellinger: Identitet innebærer både individualitet og gruppetilhørighet. Registrering av identitet i betydning gruppetilhørighet i forbindelse med folketellinger reiser spenninger knyttet til ”privacy”/datasikkerhet, individ vs. gruppemedlem, kategoriseringers legitimitet, og rettferdighetsspørsmål knyttet til sosial kategorisering. Vi vil se på hvordan folketellinger i ulike land takler (ikke-)registrering av politisk brennbare kategorier som ”rase”/”etnisitet” og hvordan slike (ikke-) registreringer er knyttet til ulike typer likestillingspolitikk.

Medisin: Som et særlig interessant eksempel på spenninger mellom kliniske og epidemiologiske tilnærminger vil vi se på diagnosen osteoporose (beinskjørhet). WHO har foreslått en statistisk diagnose, nemlig ”beindensitet som er mer enn 2,5 standardavvik lavere enn gjennomsnitt blant friske unge voksne i gjeldende befolkning”. Det kan bety at sykdomshyppighet per def. er ganske lik fra befolkning til befolkning, men med ulike beintettheter og ulike forekomster av beinbrudd. Vi vil studere hvordan denne diagnosen kom til å bli foreslått samt hvilke konsekvenser den kan få lokalt.

Kriminalstatistikker: Her vil vi studere innsamling, presentasjon, og praktisk anvendelse av flere sannsynlighetsbaserte instrumenter innen kriminalitetsforebygging. Vi har valgt å studere oppbygging og bruk av DNA-registre og bruken av kriminalitetsstatistikk som planleggingsredskap innen strategisk politiarbeid (også kalt "intelligent policing").

Kommunal statistikkbruk. Den politiske pendelen mot markedsregulering, konkurranseutsetting og interne ”kvasimarkeder” har ikke fritatt kommunene for ansvar for mange tjenester. Dermed ser vi ikke mindre, men snarere mer statistikkbruk i offentlig forvaltning. Vi vil se på hvilke statistikker innen skole, helse, og politifeltet samles, hvordan de analyseres og hvordan analysene anvendes administrativt og politisk.

Sammenbindingsprosjekt: Løpende koordinering gjennom workshopsamlinger og felles publisering. Dessuten et eget statistikkprosjekt som dels viderefører faghistorie, dels analyserer statistikkrutiner funnet gjennom de øvrige delprosjekter ved å underkaste dem en matematisk vurdering samt ved å ”oversette” dem til dagligspråk.