Stimulerende førskoletiltak

Dagsavisen 28.12.2006

Torberg Falch Førsteamanuensis, Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU

Seksjon: Innenriks Side: 04

Førskoletiltak må ta sikte på å øke ferdighetene hos barna, og det skjer ikke helt av seg selv. Det må være tydelig fokus på å oppnå økte ferdigheter, skriver Torberg Falch.

Det er store forskjeller i ferdigheter blant elevene i den norske skolen. Altfor mange avslutter ungdomsskolen med dårlige faglige kunnskaper, dårlig selvtillit og atferdsproblemer. Det norske utdanningssystemet har ikke vært i stand til å skape mindre forskjeller enn i andre land, og ulikheten synes ikke å ha blitt mindre de siste årene. Det er bekymringsfullt fordi elever med lave ferdigheter med stor sannsynlighet vil gjennomføre et kort utdanningsløp, i størst grad vil ha problemer med å få fast jobb med god lønn, og sannsynligheten for å bli en økonomisk belastning for samfunnet er størst for disse.

Mye forskning tyder på at ferdighetsforskjeller som har festet seg er vanskelig å redusere. Forskning innen barnepsykologi tyder på at tidlige erfaringer er særlig betydningsfulle. Det kan være årsaken til at det på ungdomsskolenivå er vanskelig å bedre posisjonen til elevene som presterer dårligst.

Stadig flere studier peker i retning av at innsats i ung alder er viktig. Det kan skyldes at tilegnelse av faglige og sosiale ferdigheter avhenger av kunnskapene man allerede har. Elever som i tidlig skolealder har lavere ferdigheter enn sine medelever vil derfor typisk ha svakere læring og store problemer med å utvikle sine ferdigheter til samme nivå som andre. Det er krevende å tette igjen et ferdighetsgap.

Internasjonalt er det økende fokus på læring i unge år. EU publiserte i høst råd om utformingen av utdanningssystemene i medlemslandene. Der hevdes det at undervisning på førskolenivå har den største avkastningen for både faglige prestasjoner, sosial tilpasning og utjevning. EU anbefaler derfor at medlemslandene investerer mer i opplæring på dette nivået fordi det etablerer grunnlaget for læring i skolen, reduserer ulikhetene i skoleprestasjoner, og hindrer tidlig frafall i utdanningsløpet. EU påpeker også at førskoleundervisning er viktigst for barn som kommer fra familier der foreldrene har lav inntekt eller lavt utdanningsnivå.

I Norge viser det seg at det faglige prestasjonsnivået er sterkt knyttet til foreldrenes utdanningsnivå og innvandrerbakgrunn. Man kan spekulere i hvorfor familiebakgrunn er så viktig. En god ferdighetsutvikling krever sannsynligvis stimulering av mange slag. Noen typer familier stimulerer nok barna sine, både intellektuelt og sosialt, på en bedre måte enn andre familier. Det kan derfor være en oppgave for det offentlige å legge til rette for ferdighetsstimulering for de barna som får minst stimulering i hjemmet. Det kan betraktes som en type oppfølging som andre barn får hjemme hos ressurssterke foreldre.

Ferdighetsstimulerende offentlige tiltak krever ressurser. Men forskningen tyder på at effektene av førskoletiltak kan være så store at gevinstene langt overgår kostnadene. Hvis for eksempel en gruppe på 5 barn får en ekstra oppfølging i ett år som er så stor at den krever hele arbeidstiden til en førskolelærer, vil kostnaden per barn være i underkant av 100.000 kroner. En økning i utdanningsnivået og inntektene til disse barna når de blir voksen trenger ikke være veldig stor for å dekke disse kostnadene fordi man er lenge i arbeidsdyktig alder.

I tillegg tenderer slike tiltak til å redusere behovet for spesialundervisning i grunnskolen, redusere sannsynligheten for rusmisbruk og kriminalitet, og redusere behovet for å benytte offentlige velferdsordninger. Selv med relativt små gevinster på disse områdene vil et førskoletiltak være lønnsomt for samfunnet.

Men førskoletiltak må ha en helt nødvendig egenskap for at de skal være samfunnsøkonomisk lønnsom. De må øke ferdighetene til barna, og det skjer ikke helt av seg selv. Det må være tydelig fokus på å oppnå økte ferdigheter. Selv om det er lettere å påvirke ferdighetene og redusere forskjellene dess yngre barna er, så er det nok ingen automatiske sammenhenger.

I den nåværende situasjon i Norge med mangel på pedagogisk personale i barnehagene mange steder, vil økt ferdighetsstimulering i barnehagen være krevende å innføre. Men det er mulig å benytte seg av kompetansen som i dag er i barneskolen. I barneskolen arbeider førskolelærere på 1.-4. trinn. Samtidig har det vært økende konkurranse om lærerjobbene og en tendens til at enkelte lærere ikke får lærerjobb. Det skulle derfor være mulig at førskolelærere som i dag jobber i barneskolen begynner i barnehagene uten at det svekker kvaliteten i skolen. Førskolelærere med erfaring fra skolen har kanskje den beste bakgrunnen til å forbedre ferdighetene til de barnehagebarna som har størst behov for det.

Bildetekst: Det er store forskjeller i ferdigheter blant elevene i den norske skolen. Altfor mange avslutter ungdomsskolen med dårlig faglige kunnskaper, dårlig selvtillit og atferdsproblemer.

©Dagsavisen